Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Ichtyosis prematurity syndrom, forkortet IPS, er en hudsykdom som forekommer nesten bare i Norge. 

IPS er en type iktyose - en hudsykdom som gir pasientene tykk, tørr hud som ved berøring kan kjennes skjellete ut. Det er en arvelig, ofte medfødt sykdom, som skyldes en genfeil og varierer i alvorlighetsgrad.

Forskerne har også sett at alle IPS-pasientene er født for tidlig, men det vet ikke grunnen til at det finnes en slik sammenheng.

De aller fleste pasientene kommer fra Trøndelagsdistriktet. Den arvelig genfeilen har blitt videreført, og er årsaken til den geografiske avgrensningen i utbredelse.

Hudens betydning for utvikling av allergi

De norske IPS-pasientene har blitt nøye fulgt opp, og de viser seg å være ekstremt allergiske.

Professor Frode Jahnsen ved Senter for immunregulering er en av ekspertene på IPS.

Han og forskerkollegene fant merkbart forhøyede verdier av en bestemt type hvite blodlegemer kalt eosinofiler hos alle pasientene. Dette var et svært særegent funn, fordi få sykdommer gir dette utslaget. I tilegg hadde de forhøyede verdier av immunglobulin E. Begge disse tingene er assosiert med allergier.

– Enkelte av pasientene har skyhøye immunglobulinverdier, hvilket indikerer kraftig allergi. De lider av astma, høysnue, matallergi og hudallergi, sier Jahnsen.

Men hvorfor er disse pasientene så allergiske?

Det virker som huden er langt viktigere for utviklingen av allergier enn hva forskerne tidligere har vært klar over. Hudbarrieren har en viktig beskyttelsesfunksjon, den skal både forhindre vanntap og samtidig sørge for at ting utenfra ikke kommer inn i huden.

Iktyose-pasientene har redusert hudbarriere. Dette gjør at de har stort væsketap og blir uttørret, samtidig som uønskede partikler kan trenge gjennom huden.

– Personer med barneeksem har større risiko for å utvikle andre allergier senere i livet. Dette kombinert med viktigheten av fettstoffskiftet i huden, tyder på at dersom huden ikke er perfekt, øker risikoen for å utvikle allergi kraftig.

- Fettstoffskiftet avgjør

I samarbeid med forskere i Frankrike og Sverige har Jahnsen og hans medarbeidere funnet feil i et protein som transporterer fettsyrer i huden.

Denne feilen fører til uregelmessigheter i sammensetningen av fettstoffer i overhuden.

– Vårt bidrag er at vi har oppdaget en ny sykdom med en ny genfeil som påvirker fettstoffskiftet, og dette er en sykdom som ingen andre har sett før, sier han.

Mus med genfeil

Ved arvelige sykdommer er forskerne opptatt av å identifisere hvilke gener det er noe galt med.

– Vi lyktes med å identifisere genfeilen først for to år siden, fortelle Jahnsen.

For å forstå årsaken til og utviklingen av arvelige sykdommer, må forskerne ta i bruk dyremodeller. Når genfeilen er identifisert, kan de lage mus som enten mangler det aktuelle genet eller som får genet tilført. Slik kan de måle genets effekt på musene.

– I St. Louis i USA har vi forskere som studerer dyremodeller og ser hvordan det går med dyrene når de genmanipuleres, forteller Jahnsen.

Det viser seg at dyrene med genfeilen dør rett etter fødsel. Dette er sannsynligvis fordi huden er så trang slik at dyrene ikke får puste, og dette er ikke overførbart til mennesker.

Derfor blokkerer forskerne ut en del av proteinet, slik at musene ligner mer på mennesker. Proteinet er egentlig uttrykt i hele kroppen, mens ved blokkeringen er genet puttet kun inn i huden og er ikke uttrykt noe annet sted i kroppen.

– I disse tilfellene lever musene helt fint. Dette viser at det som skjer i huden er avgjørende for hvorfor de dør, sier Jahnsen.

Forstå for å behandle

Det er to ulike aspekter knyttet til det å forstå sykdommen. Det ene er det umiddelbare helbredelsesmomentet.

– Vi må forstå sykdommen for å kunne hjelpe pasientene. Det være seg tilpasset behandling, egnede kremer eller andre ting som kan lindre symptomene, sier Jahnsen.

Det andre er altså forståelsen av hvorfor noen utvikler allergi.

– Dette er senterets satsningsområde og kretser rundt vår kjernevirksomhet, sier Jahnsen.

Felles genfeil

Det hele startet med legen Tobias Gedde-Dahl for om lag 30 år siden. Gedde-Dahl var genetiker og av den grunn svært interessert i arvelige sykdommer. Særlig var han opptatt av iktyoser.

Det var slik han oppdaget noen pasienter han ikke greide å plassere i en bestemt sykdomsgruppe. Symptomene disse pasientene hadde, passet ikke med noen andre kjente sykdommer.

Gedde-Dahl fant flere og flere pasienter med de samme karateristiske og uforklarlige symptomene, og det pussige var at alle kom fra Trøndelag.

Prøver av disse pasientene ble sendt til Tyskland, hvor det ble foretatt ultrastrukturundersøkelser av huden. Det viste seg at de pasientene som lignet på hverandre klinisk, hadde den samme genfeilen. Alle pasientene var født for tidlig, og alle hadde en iktyose.

I dag er det Jahnsen som leder arbeidet her i Norge, mens Denis Khnykin utfører det praktiske forskningsarbeidet i USA.

De mange og ulike spesialistene som er involvert i arbeidet, er karakteristisk for dette prosjektet. Både hudleger, fødselsleger, basalforskere, fettstoffeksperter og forskere som jobber med dyremodeller bidrar, og vitner om et komplekst og til dels uavklart sykdomsbilde.