Etter planene skal de første sendingene starte våren 2006. Fra første nyhetssending kommer medieforskere fra hele verden til å følge nykommeren med argusøyne.

En av dem er altså Tine Ustad Figenchou, som i dag er høgskolelektor ved Journalistutdanningen ved Avdeling for journalistikk-, bibliotek- og informasjonsfag ved Høgskolen i Oslo. Doktorgradsarbeidet skal utføres ved Insitutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

Unik mulighet

Og det er ikke helt tilfeldig at Figenschou har valgt den arabiske TV-kanalen som forskningsfelt.

- Jeg skrev hovedoppgave i journalistikk om forholdet mellom Al Jazeera og den amerikanske administrasjonen under krigen i Irak. Når de nå skal starte opp en ny, global og engelskspråklig kanal er det en unik mulighet til å følge den fra dag én og være tidlig ute med forskningen, forklarer Figenschou.

For mange i Vesten ble Al Jazeera en kontroversiell arabisk stemme, som dannet en kontrast til den amerikanske krigsretorikken da bombingen av Bagdad startet 20. mars 2003. En posisjon kanalen fikk allerede under krigen i Afghanistan, som fulgte etter terrorangrepene 11. september 2001.

- BBC Arabic ble nedlagt i 1995. I 1996 ble Al Jazeera etablert med flere av de samme journalistene som hadde jobbet for, og ble opplært av BBC. Under Gulf-krigen i 1991 hadde arabiske entreprenører lært to ting: For det første at TV-mediet er mektig. For det andre at den arabiske verden ble beskrevet på en måte som de opplevde som feil. Dette ønsket de å gjøre noe med, forteller Figenschou.

Feltarbeid ga godt kildenett

For å skrive hovedfagsoppgaven “Courting, criticism, censorships and bombs: A study of the relationship between the Al Jazeera Channel and the US administration during the war in Iraq 2003”, bygget hun møysommelig opp et bredt kildenett fra begge sider.

Feltarbeid i Doha, Dubai, London og Washington ble finansiert av Fritt Ord, og gjorde at Figenschou fikk god kontakt med flere av Al Jazeeras mest sentrale journalister som dekket konflikten.

I tillegg møtte hun mellomledere fra det amerikanske utenriksdepartementet (State department) som jobbet med USAs forhold til de arabiske mediene. Intervjuene danner det metodiske grunnlaget for arbeidet, i tillegg til uformelle samtaler og analyser av TV-sendinger, spesielt fra de første tre ukene av konflikten.

Kontaktene i Al Jazeera gull verdt, når hun nå endrer fokus for se nærmere på hva som skjer når en regional kanal skal operere globalt.

- Det skal bli interessant å se hvordan dette manifesterer seg og preger sendingene deres. Jeg tror det kan bli vanskelig for dem å konkurere på det globale markedet. I alle fall en stor utfordring, for å si det mer diplomatisk. Ikke minst fordi de er eksperter på egen region og har fantastisk gode kilder der. De har også vært relativt alene.

- Nå skal de ta opp konkurransen med BBC World og CNN International, og dekke hele verden med hovedvekt på Afrika, Asia og Latin-Amerika. Kanalen får fire hovedkontorer, i Doha (Qatar), Kuala Lumpur (Malaysia), London og Washington DC, opplyser Figenschou.

Hvem skal se på?

Aktuelle spørsmål som stilles allerede nå er hvordan kanalen skal distribueres, skaffe annonseinntekter og hvem som er potensielle seere.

- Kanskje USA-kritiske personer i Vesten og ikke-arabiske muslimer vil utgjøre en stor del av publikum. Men jeg tror det kan bli tøft for Al Jazeera å konkurrere fordi publikum er krevende, og vant til helprofesjonelle TV-produksjoner. Al Jazeera er fremdeles en ung kanal, for eksempel formaliserte de sine etiske retningslinjer så seint som i fjor sommer.

- I tillegg er ytringsfriheten i den arabiske verden fremdeles begrenset. Al Jazeera har heller ikke alltid vært så gode på personalpolitikk, og det skal bli interessant å se hvordan journalister fra England og USA takler å jobbe under en arabisk administrasjon, bemerker Figenschou.

I tillegg mener hun at merkenavnet og moderkanalen Al Jazeera Channel kan bli svekket av avleggeren, hvis den ikke innfrir.

Selv kommer hun til å se på hvordan sendingene prioriteres nyhetsmessig og hva slags vinkling sakene får.

- Hva dekker de? Hvordan dekker de nord-sør spørsmål? Slike spørsmål blir viktige å se på, både ved hjelp av kvantitative og kvalitative metoder. Spennende år framover

Ser fram til bedre nyheter fra fattige land

- Har vi bruk for enda en ny TV-kanal da?

- Det er absolutt behov for bedre dekning av nyheter fra den ikke-arabiske verden i sør. Spesielt savner jeg god dekning av Latin-Amerika og Afrika. Det at ett av fire hovedkontor er lagt til Kuala Lumpur skyldes nærheten til Kina, som er et nytt, stort marked, sier Figenschou, som ikke regner med å være den eneste forskeren som er tilstede i Doha når de første sendingene til Al Jazeera International er planlagt å starte neste år.

- Nei. Og det er kanskje ingen fordel, det betyr at det blir mye press på de som jobber der. Men det skal bli utrolig spennende fire år framover. Gamle Al Jazeera har hatt god drahjelp av tre kriger. Vi vet jo ikke hva som vil komme av store hendelser i verden i nær framtid. Skjer det noe spesielt skal det bli veldig interessant å sammenligne Al Jazeera International med de andre globale satellittkanalene, påpeker Figenschou.

Tidligere har hun jobbet i Dagbladet, gått på u-landsstudiet, tatt journalistutdanningen i Volda i tillegg til Midtøstenstudier og antropologi. Og mens Al Jazeera nå skal prøve seg på engelsk, skal forskeren gjøre et forsøk på å lære seg arabisk.

- Det blir spennende. Noen sier det er lettere enn det høres ut, andre sier at de har studert det i ett år og ikke husker noen ting etterpå, smiler Figenschou.