“Det jeg gjør, det kan jeg”. Slik lyder et gammelt kinesisk ordtak, og dette er også kjernen i taus kunnskap - kunnskap som bygger på en persons erfaringer og ferdigheter innenfor et spesielt område.

- Det er vanskelig å sette ord på alle handlinger og vurderinger som gjør at du for eksempel kan sykle. Bevegelsene, balanse og koordinasjon - alt det som utgjør helheten av å sykle - er vanskelig å forklare. Men har du først lært å sykle, så mestrer du det resten av livet. Slik er det også med dans, sier Frøydis Hausmann.

Hausmann er høgskolelektor i idrett ved Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Bergen

Snakker hvert sitt språk

For å kunne forstå betydningen av tilbakemeldinger som dommerne i danseprogrammene kommer med, må du selv ha følt dansen på kroppen, ifølge Hausmann. Uten danseerfaring, gir utspill som “få mer bevegelse ut av kroppen” lite mening.

- Ofte kan det føles som at man snakker hvert sitt språk, sier Frøydis Hausmann.

Hausmann underviser blant annet i dans, vinteridrett, lek og friluftsliv. Hun er selv en erfaren danser, og har også vært forbundsdommer i rytmisk sportsgymnastikk i mange år.

Nå har hun som del av forskerutdanningen i Vestnorsk nettverk skrevet om den tause kunnskapen i formidling av ferdigheter innen dans.

Høyre ben frem, venstre til siden

- Taus kunnskap sitter i kroppen og viser seg ofte i praktiske øvelser. Det er ferdigheter og kunnskap du har snappet opp litt her og litt der, og som man ikke tenker over at man kan, sier Hausmann.

- Slik kunnskap og ferdigheter kan lett bli en selvfølge, og da er det vanskelig å skulle formidle det til andre, sier hun.

Konkrete dansetrinn er lette å formidle - høyre ben frem, venstre til siden. Men de tause danseferdighetene, som holdning og utstråling, er vanskelig å verbalisere og dermed vanskelig å formidle.

- Når jeg underviser i dans, opplever jeg ofte at det er vanskelig å forklare studentene hva som skal til for å få dem til å virkelig danse de innlærte trinnene, å få helheten i dansen og få det rette kroppsspråket, skriver Frøydis Hausmann i sitt essay.

Kroppsspråk og mimikk må til

Ett eksempelt er latinamerikansk dans. Her skal man ikke hoppe, men “gli” langs gulvet, og hoftearbeidet skal være tydelig.

- Selv om dette kan forklares verbalt, er det likevel vanskelig å få frem hvordan dette oppnås. Da må kroppsspråk, gester, mimikk og peking til, sier Hausmann.

For å kunne formidle danseferdigheter, må du bli bevisst på hva du besitter av taus kunnskap, mener Hausmann. Instruktøren kan ha god innsikt i dansens verden, være aldri så dyktig og pedagogisk - men dersom man ikke er bevisst på ens tause kunnskap, kan det være vanskelig å lykkes som utøvende pedagog.

- Dersom du ikke klarer å identifisere hva du kan, vil du få problemer med å nå frem til utøverne i formidlingssituasjonen. Og da gjør du det vanskelig for studentene dine, sier Hausmann.

- Så det går ikke an å lære bort en dans uten å bruke kroppen - bare med ord?

- Nei, det er jeg særdeles skeptisk til, sier hun og smiler.