Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: (Illustrasjon: NTNU))
Gliom
Gliom er en svulst in nervesystemet som oppstår blant celler som danner nervesystemets støttevev.
Disse ligner veldig på normalt hjernevev, noe som gjør det vanskelig å se dem under en operasjon.
Hjernekirurger er derfor gjerne støttet av moderne teknologi for å finne svulsten, og for å unngå at de fjerner vev som ikke er svulst.
Man kan bruke avbildningsteknologien MR før operasjon, og underveis inngrepet kan man for eksempel bruke interoperativ MR eller interoperativ ultralyd.
Pasienter med hjernesvulsttypen diffuse lavgradige gliomer har større sjans for å fortsatt være i live etter fem år hvis de får tidlig kirurgisk behandling sammenlignet med en vente-å-se-strategi.
Dette kommer fram i en studie utført ved blant annet Institutt for nevrologi (INM) ved NTNU og St. Olavs Hospital.
– Dette er en viktig studie innen hjernekirurgi fordi det har vært veldig omdiskutert hva som er den beste behandlingen for denne typen svulster. Behandlingspraksis har derfor variert mye både i inn- og utland.
– Det er stor forskjell på det å ikke gjøre noe, og det å gjennomgå en omfattende hjerneoperasjon, sier overlege Ole Solheim ved St.Olavs Hospital.
Sykehus endret praksis
Studien inkluderte 153 pasienter med en gjennomsnittsalder på rundt 40 år som nylig hadde fått diagnosen diffus lavgradig gliom. Forskningen var delt mellom to helseregioner i Norge.
Pasienter ved sykehus A ble fulgt opp med overvåking av hjernesvulstene, mens pasienter ved sykehus B fikk tidlig kirurgisk behandling der det lot seg gjøre.
Pasientene ble fulgt over tid. Resultatene viser at etter fem år levde 60 prosent av pasientene ved sykehus A, mens hele 74 prosent ved sykehus B overlevde.
Anbefalingen om tidlig kirurgisk behandling for pasienter med denne typen hjernesvulst har allerede blitt tatt til etterretning ved sykehus A i Norge, som har endret praksis.
Forsker på livskvaliteten
– Dette er den første sammenlignende studien på denne pasientgruppen. Selv om det ikke er en veldig stor studie, så er det snakk om en betydelig gevinst i leveår for de unge pasientene. Behandlingseffekten er stor, forklarer Solheim.
– Det vi har tenkt til å gjøre videre er å se nærmere på livskvaliteten hos pasientene. Vi har sett på overlevelse, og nå ønsker vi å se mer på hvordan de som overlever har det, sier Solheim.
Forskerne har allerede begynt å intervjue overlevende pasienter om hvordan livet fortoner seg for både de som har blitt behandlet med aktiv kirurgi, og de som har fått en mer avventende behandling.
Studien ble støttet av blant annet Nasjonal kompetansesenter for ultralyd og bildeveiledet behandling som er et samarbeid mellom St. Olavs Hospital, NTNU og Sintef.
