- Vellykket prosjekt om unionsoppløsningen

- "Prosjekt 1905" ble møtt med stor interesse, og har gitt ny kunnskap om unionstiden., oppsummerer koordinator Ruth Hemstad.

Publisert

Ruth Hemstad har nettopp avsluttet “Prosjekt 1905 - svensk-norske relasjoner i 200 år”, som hun vært prosjektkoordinator for siden 1999.

Satsingen ved Historisk institutt/Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier ved Universitetet i Oslo førte til at det ble satt i gang en rekke store forskningsprosjekter og formidlingsplaner.

Anledningen var hundreårsmarkeringen av unionsoppløsningen, og målet var å øke kunnskapen om den svensk-norske unionshistorien.

Det norsk-svenske prosjektet har hatt norsk og svensk finansiering - Norge 2005 og Riksbankens Jubileumsfond, og en norsk og en svensk faglig prosjektleder - professorene Øystein Sørensen og Stig Ekman.

I siste nummer av Nordisk Tidsskrift omtales prosjektets forskningsresultater som av stor betydning for fremtidig forskning.

Frykter tellekantsystemet

Men selv om “Prosjekt 1905” førte til en rekke akademiske publikasjoner i ulike kanaler, er Ruth Hemstad bekymret for hvilken uttelling arbeidet vil gi for de mange forskerne som har satset mye tid og energi på feltet.

"- Vi har opplevd en stor interesse både fra fagfeller og allmennhet, både i Norge og Sverige, sier Ruth Hemstad."
"- Vi har opplevd en stor interesse både fra fagfeller og allmennhet, både i Norge og Sverige, sier Ruth Hemstad."

Årsaken er en nyinnført fordelingsnøkkel for forskningsmidler ved landets universiteter og høyskoler, som gjerne kalles “tellekantsystemet”.

Ordningen innebærer blant annet at publisering i velrenommerte, internasjonale tidsskrifter på engelsk i de fleste tilfeller gir flere penger tilbake til forskningsinstitusjonene enn publisering i norske tidsskrifter.

- Jeg frykter at akademiske aktiviteter som “Prosjekt 1905” ikke fanges opp i dagens tellekantordning, sier hun.

Hun er redd for at et prosjekt som “1905” vil falle gjennom i en vurdering etter denne ordningen, og at mange forskere vil oppleve at deres deltakelse og engasjement har vært bortkastet.

Hun spør seg videre om det fremover vil være hensiktsmessig for institusjonene å satse på slike forskningsprosjekter og formidlingsprogrammer.

- På vårt forskningsfelt har det vært naturlig å bruke de nordiske språk og formidlingskanaler.

- Om målestokken på kvalitet og suksess fra nå av skal være publisering i engelskspråklige tidsskrifter, må forskere i skandinavisk historie begynne å vurdere nøye om det lønner seg å gå i gang med prosjekter som først og fremst er forankret i skandinaviske forskningsmiljøer - uavhengig hvor bredt nedslagsfeltet for øvrig er, sier Hemstad.

Ny kunnskap om unionen

Når Hemstad nå gjør opp status for “Prosjekt 1905”, konkluderer hun med at det har vært en stor interesse for både forskningen og formidlingen i både Norge og Sverige.

- Forskningen tilknyttet prosjektet har bragt frem ny kunnskap om unionstiden og unionsoppløsningen, gjennom en systematisk gjennomgang av forholdet mellom Norge og Sverige, sier Hemstad.

Forsknings- og formidlingsvirksomheten har gitt følgende resultat:

  • To antologier i regi av prosjektet. Flere andre bokprosjekter er relatert. 50 artikler i ulike bøker og tidsskrifter.
  • Rundt 20 norske og sju svenske avsluttede master/hovedoppgaver/uppsatser. Ti oppgaver som fortsatt pågår.
  • Fem oppgaver utgitt i en egen skriftserie.
  • Fem doktorgradsprosjekter tilknyttet prosjektet.
  • En rekke fagseminarer.
  • Samarbeid om to store museumsutstillinger: “Broderfolkenes vel” på Maihaugen, Lillehammer og Livrustkammaran, Stockholm. “Nordmenn og svensker” på Norsk Folkemuseum og Nordiska Museet.
  • 14 større konferanser og 300 foredrag i inn- og utland.
  • Utvikling av et undervisningsopplegg for skolen og et omfattende nettsted i samarbeid med nasjonalbibliotekene og riksarkivene i Norge og Sverige. Minst hundre artikler og intervjuer i nordiske medier.

Les mer…

Prosjekt 1905

1905-nettstedet