- Mange vestlige forbrukere innser i dag at deres velstand og overflod forplikter, sier Iselin Theien ved Institutt for arkeologi, konservering og historiske studier, Universitetet i Oslo.

Hun er kåret som en av åtte forskertalenter ved Det humanistiske fakultet.

Konsumerismen

I sitt postdok-prosjekt har hun studert utviklingen av “konsumerismen” i etterkrigstidens Europa. Hun trekker linjer fra det tidligste kooperativet i Storbritannia i 1844, via prislovgivning og Forbrukerrådet, til antiglobaliseringsbevegelser og tiltak for etisk handel med den tredje verden.

Forbrukere har nemlig ikke bare vært en passiv masse eller viljeløse ofre for markedskreftene. I drøyt 160 år har de organisert seg på ulike vis, og ellers vist muskler gjennom for eksempel boikott av varer, lojalitet mot produsenter eller ved å heve stemmen i offentligheten.

- Da forbrukere begynte å organisere seg på 1800-tallet var det som regel på grunn av nød og mangel. Man slo for eksempel sin kjøpekraft sammen i forbrukersamvirker for å få tilgang på nødvendige varer i utkantstrøk, forteller Theien.

Endret forbrukerfokus

- Etter hvert som de opprinnelige målene ble nådd og de fleste kunne få tak i det aller nødvendigste, ble man så i etterkrigstidens Europa opptatt av å jobbe for andre forbrukersaker, som økt kvalitet, fornuftig prissetting og etterrettelig produktinformasjon.

I denne perioden fikk vi i Norge for eksempel Forbrukerrådet (1953) og prislovgivning (1954), mens Forbrukerombudet ble etablert i 1973.

I Skandinavia ble staten dermed en svært aktiv deltaker i forbrukerspørsmål, mens for eksempel USA og Storbritannia baserte seg i større grad på private initiativ.

Forbruk som kvinnesak

- Denne skandinaviske sosialdemokratiske modellen var en tredje vei, et sted mellom ren kapitalisme og sosialisme, men det var ikke alle som satte like stor pris på myndighetenes innblanding.

- For eksempel ville enkelte av husmororganisasjonene opprinnelig heller satse på en amerikansk, privat modell, og betraktet forbruk som en kvinnesak, forteller Theien.

På den annen side var det de som så på den Skandinaviske modellen som et forbilde. Både i Tyskland, Frankrike og England skuet de til Skandinavia, og til Sverige spesielt, da de på 1970-tallet så seg om etter alternative måter å styrke forbrukerinteressene på.

Etiske perspektiver

- I senere år har forbrukeraktivisme dreid seg stadig mer om ulike etiske perspektiver ved forbruk, noe som gir seg utslag i krav om rettferdig handel med utviklingsland, økologiske og miljøvennlige produkter, etisk behandling av dyr i kjøttindustrien og så videre, sier Theien.

Etisk forbruk er dog ikke en enkel og entydig sak mener forbrukerforskeren.

- Vi i Vesten bør for eksempel være forsiktig med å bedrive grønn imperialisme. Etter min mening er det ikke mulig å løse miljøproblemer ved å definere dem som spørsmål om overforbruk. Dersom man vil at folk skal konsumere mindre av skadelige ting, må man gjøre alternativene attraktive heller enn å forby og regulere forbruket.

Legitimeringsplikt

Hun påpeker også at et problem med å bruke organisert forbrukermakt mot kapitalismens institusjoner er at det fort kan bli de forbrukerne med størst kjøpekraft som styrer.

- Til syvende og sist er det kun de demokratiske politiske institusjonene i et samfunn som kan påberope seg å representere folket, og som alle andre maktutøvere har forbrukerorganisasjoner en legitimeringsplikt, understreker Theien.