Europas flerkulturelle fortid

- Religiøst mangfold i Europa er ikke noe nytt. Etter 22. juli er det viktig å minne om at vi har en 800 år lang suksesshistorie å vise til, sier Knut Aukrust og Dorte Skulstad. De har skrevet bok om al-Andalus.

Publisert
Palasset og festningen Alhambra i Granada er det fremste symbolet på maurernes styre av al-Andalus.
Palasset og festningen Alhambra i Granada er det fremste symbolet på maurernes styre av al-Andalus.

Spansk jubileumsår

2011 er et spesielt jubileumsår i spansk historie.

  • 1300 år siden år 711, da en gruppe berbere fra Nord-Afrika invaderte den iberiske halvøya og skapte al-Andalus.
     
  • 75 år siden den spanske borgerkrigen brøt ut 35 år siden Francos fall.

Fortiden inngår gjerne som argument for handlinger i nåtid, påpeker Knut Aukrust, professor i kulturhistorie ved IKOS.

Sammen med Dorte Skulstad, informasjonsrådgiver samme sted, har han skrevet boka Spansk gullalder og arven fra jøder og muslimer. Boka bygger på mange års forskning i spansk kulturhistorie.

– I Spania levde jøder, muslimer og kristne side om side fra 700-tallet og framover i mer enn 800 år. Under islamsk styre og under beskyttelse av Koranens ord: Det er ingen tvang i religionen, sier Aukrust.

– Etter at de kristne tok over styringen av landet, ble denne gullalderen betraktet som en grusom tid. Oppfatningen ble forsterket under Francos regime. Den er også blitt behandlet som en likegyldig parentes i spansk historie, sier Skulstad.

– Vi har i denne boka forsøkt å få fram de andre fortellingene, de alternative stemmene som forteller om muslimenes al-Andalus, som var et forbilde for hele Europa

Arven fra al-Andalus

Da kristne styrker erobret Granada i 1492, ble de spanske jødene, som kalte seg sefarder, utvist, og alle muslimer tvangsdøpt i kristendommens navn. Muslimenes toleranse ble byttet ut med inkvisisjonen.

– Det var likevel ikke slik at arven fra al-Andalus ble borte. Den er der fortsatt. Den er en viktig del av spansk kultur i dag, forklarer forfatterne og forteller om de katolske monarkene som etter 1492 fortsatte å gå kledd på al-andalusisk vis.

– De så det ikke selv, hvordan samfunnet var gjennomsyret av arven fra det al-andalusiske. Ikke før det ble påpekt utenfra, av andre europeere, som fortalte dem hva som krevdes for å bli stuerene i Europa, sier Aukrust.

Det er også verdt å merke seg, mener forskeren, at muslimenes al-Andalus også var sefardenes, altså jødenes, gullalder.

– Deres morsmål var arabisk. Jødedommen er en tro, ikke en etnisitet. Men etter hvert skjedde det en hebraisering av jødedommen.

Myter skapes

Knut Aukrust, professor i kulturhistorie, og Dorte Skulstad, informasjonsrådgiver, begge ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved UiO, har skrevet boka Spansk gullalder og arven fra jøder og muslimer. (Foto: Annica Thomsson)
Knut Aukrust, professor i kulturhistorie, og Dorte Skulstad, informasjonsrådgiver, begge ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved UiO, har skrevet boka Spansk gullalder og arven fra jøder og muslimer. (Foto: Annica Thomsson)

Også Spanias nasjonaldikter Cervantes viser i sine tekster at han er påvirket av den al-andalusiske perioden, mener Aukrust og Skulstad.

– Ettertiden har gjort muslimene til de fremmede, eksotiske maurere - de andre. Tro og kultur gjøres til etniske kategorier. Men maurerne var selvsagt spanjoler. De ble født og levde i Spania i over 800 år, sier Skulstad.

Fram til 1975 foregikk mye av forskningen på al-Andalus utenfor Spania.

– Siden har det ikke vært noe problem å forske fritt på dette. Men det som er blitt skrevet, er likevel brokker. Vi har forsøkt å sammenfatte det hele. Og ikke minst vise hvordan myter skapes og en ny historie fabrikkeres. Nasjonalisme baserer seg på myter, løgn og fabrikkeringer.

I vår globaliserte verden snakkes det mye om mangfold.

– Som det også snakkes om kulturelt mangfold i Spania. Men mangfoldet og dets opphav må bli sett og anerkjent. Alt annet er å stjele deres bidrag, sier Skulstad.

Paven lærte arabisk

I siste del av boka trekker forfatterne fram de fargerike Fiestas de Moros y Cristianos, lokale feiringer som i dag er utbredt over hele Spania. Det er kampen mellom maurere og kristne som iscenesettes. Men hva er det egentlig som feires? At de fremmede, maurerne, ble kastet ut av landet? Eller er det drømmen om en gyllen tid da kristne, jøder og muslimer levde side om side og sammen skapte en blomstringstid? Forfatterne stiller selv spørsmålene.

– Noen steder er det opplagt at det er utkastelsen av maurerne som feires. Men i andre tilfeller kan det virke som om det er drømmen, sier Skulstad.

– Hva er historien bak bokas undertittel: Da paven lærte seg arabisk?

– Det var pave Sylvester den andre. Han het opprinnelig Gerbert d’Aurillac og reiste til Córdoba og lærte seg naturvitenskapens viktigste språk på den tiden, det vil si arabisk. Historien om ham sier mye om al-Andalus’ betydning også for det kristne Europa, sier hun.

Med seg tilbake til Frankrike og senere Italia hadde d’Aurillac kunnskaper om astronomiske instrumenter, den arabiske tallrekken fra 1 til 9 og en kuleramme, alt sammen totalt ukjent i det kristne Europa.

Senere mente man at hans kunnskaper i arabisk gjorde ham suspekt. Han ble mistenkt for å være en trollmann som hadde inngått en hemmelig pakt med djevelen. Slik ble det kulturelle mangfoldet demonisert i takt med den religiøse utviklingen i Europa.

Mer informasjon:

Forskningsprosjektet: Kulturmøter i Iberia