Det datoen derimot har med å gjøre, er starten på den organiserte utvandringen fra Norge til USA i 1825.

9. oktober dette året var nemlig datoen da sluppen Restauration la til kai i New York City, fullastet med norske kvekere.

Men hva er sammenhengen mellom den første organiserte gruppen nordmenn som søkte et nytt og bedre liv i det lovede landet og den angivelige «oppdageren» av Amerika? Og hvorfor proklamerer den amerikanske presidenten denne merkedagen hvert år?

Dette er historien om hvordan en immigrantgruppes minner infiltrerte en hel nasjons kulturarv.

Tilbake til de nordiske vikingrøttene

Torgrim Sneve Guttormsen, forsker fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har analysert hvordan skandinavisk-amerikansk immigrantkultur har påvirket USA gjennom feiring og hedring av vikingen Leiv Eiriksson (cirka 970-1020).

Den norskættede islendingen Eiriksson skal ifølge sagaene ha gått i land og stiftet bosetninger i det han kalte Vinland rundt år 1000.

De eneste arkeologiske sporene etter norrøn bosetning i Amerika er funnet på Newfoundland i Canada så sent som i 1960. Likevel var det på 1800-tallet flere – gjerne skandinaviskættede – stemmer som tok til orde for at vikingsagaenes Vinland kunne befinne seg i New England, USA. De mente at det var her Leiv Eiriksson steg i land som første europeer på amerikansk jord.

– I siste halvdel av 1800-tallet, vokste det fram en minnekultur rundt Leiv Eiriksson i USA, særlig i områder med mange skandinaviske immigranter. I Boston-området slo den protestantiske kultureliten seg sammen med skandinavisk-amerikanere for å fremheve Eiriksson som «oppdager» av Amerika. Dette til fordel for den katolske Christopher Columbus, forteller Guttormsen.

Det som startet som en måte for folk med skandinaviske forfedre, eller andre som assosierte seg med skandinavisk kulturarv, å spore røttene sine tilbake til vikingtoktene, har senere utviklet seg til å bli en nasjonal hedringspraksis.

– Gjennom denne minnekulturen har nordisk kultur blitt «importert» inn i amerikansk kulturarvpolitikk, sier NIKU-forskeren.

Les også:

Indianere fra Vinland kan ha blitt med til Island

Monumentet som var del av kulturell maktkamp

I 1887 ble det reist en statue av bronse til ære for oppdageren Eiriksson på Commonwealth Avenue i Boston, Massachusetts. Dette var det første Leiv Eiriksson-monumentet av det som skulle bli en rekke monumenter over den transatlantiske sjøfareren – både i USA og Europa.

Ifølge Guttormsen var monumentet i Boston og minnekulturen rundt Leiv Eiriksson del av en politisk maktkamp i USA på atten- og nittenhundretallet.

– I Boston-området personifiserte den italienske Columbus den voksende innflytelsen til katolske immigranter, som italienere og irer. For den hvite, protestantiske kultureliten var dette en trussel mot status quo. De bygget derfor opp under utfordreren Eiriksson som Amerikas oppdager – en mann de anså som representant for gode, protestantiske verdier, forklarer Guttormsen.

I stedet for å se på vikingene som hedonister og blodige plyndrere, knyttet de heller verdier som kjærlighet til demokrati og frihet, hardt arbeid og lov og rett til de angivelige forfedrene sine.

– Eiriksson ble fremstilt som en oppdager og handelsmann som brakte fremgang og handel til Amerika. Dette er verdier som ble assosiert med det «nordiske», og forenelige som de var med kristne, protestantiske verdier, resonnerte de godt i USA, sier Guttormsen.

Slik ble kulturarven nordiske immigranter integrert i nasjonsbyggingen til USA.

Lette etter Leiv Eiriksson i bakgården sin

Flere akademikere og kulturpersonligheter arbeidet for å bygge en amerikansk kulturarv knyttet til vikingene. Noen av disse fremstøtene fremstår i dag som heller kuriøse.

En av de sentrale figurene i prosjektet med å reise det første Eiriksson-monumentet var Eben Norton Horsford, kjemiprofessor ved Harvard. Han trodde inderlig på teorien om at det forjettede Vinland lå i Boston-området, og han ble besatt av å finne spor av vikingene og den legendariske tapte vikingbyen Norumbega.

Guttormsen forteller at Horsford var overbevist om at Eiriksson hadde slått seg ned i nabolaget på Cambridge-siden av Boston hvor han selv bodde:

– Som amatørarkeolog foretok han en rekke utgravninger for å avdekke spor etter vikingene, og han hevdet å ha funnet fundamentet til Leiv Eirikssons hus rett rundt hjørnet fra sitt eget hjem.

– Til tross for at funnene hans ble datert til den amerikanske kolonitiden, holdt Horsford på sitt og merket funnstedet med en plakett som tydelig markerte at dette hadde vært Eirikssons hjem.

Harvard-professoren bygde også et tårn på stedet han hevdet måtte være den gamle byen Norumbega – ifølge ham selv en avledning av «Norvege», altså Norge – på bredden av Charles River. Norumbega Tower ga igjen navn til en populær fornøyelsespark som senere ble etablert i området: Norumbega Park.

– Dette illustrerer hvordan kulturarvsteder bygger på hverandre som en kjede av minnepraksiser. Selv om fundamentet til disse teoriene er mildt sagt sviktende, er kulturarven som stammer fra Horsford og hans likesinnede fremtredende i byen Bostons minne i dag, sier Guttormsen.

Presidenten proklamerer Leiv Eiriksson Day hvert år

I 1964 vedtok Kongressen at den sittende presidenten i USA hvert år skal proklamere 9. oktober som nasjonal Leiv Eiriksson-dag. Formålet med dagen er å gi oppmerksomhet til amerikanere med nordisk opphav og den nordiske innflytelsen i amerikansk kultur og utvikling.

– Norsk-amerikanere har lyktes med å knytte et sterkt bånd mellom de to dominerende historiske narrativene innenfor norsk-amerikansk immigrasjonskultur – Leiv Eiriksson oppdagelse av Amerika og starten på organisert norsk emigrasjon til USA. I tillegg har de oppnådd nasjonal anerkjennelse, forklarer Guttormsen.

Guttormsen har også analysert hvordan presidentene Barack Obama og Donald J. Trump har ordlagt seg i sine proklamasjoner av Leiv Eiriksson-dagen.

Obama sine taler bygger på en lang politisk tradisjon med å bruke denne dagen til å påkalle eksempler fra en fjern fortid for å tjene en nåtidig politisk agenda. Trump hadde også en tydelig politisk beskjed på hans første Leiv Eiriksson-dag som president i 2017, da han erklærte sine nordiske allierte som trofaste i kampen mot terrorisme.

Guttormsen oppsummerer:

– Det er tydelig at vikingarven, som de nordiske immigrantgruppene har fremmet, fremdeles gjør seg gjeldende i amerikansk kulturarvpolitikk. Den er også med på å definere de patriotiske nasjonalsymbolene til USA.

Les også:

Vinlandskartet - ekte eller forfalskning?

Kan knyttes til immigranter og båtflyktninger i dag

Forskeren forteller at Leiv Eiriksson-monumentet i Boston representerer en kulturarv som ble skapt som en del av et amerikansk identitetsprosjekt på attenhundretallet. En viktig del av symbolikken knyttet til monumentet er immigrantminner basert på erfaringer med å krysse Atlanterhavet, et tema som ifølge presidentenes taler forener alle amerikanere.

Samtidig var Leiv Eiriksson-tradisjonen del av kulturelle maktkamper, hvor blant annet etnisk hvite, protestantiske grupper forsøkte å bruke denne kulturarven for å styrke den politiske makten sin.

– Monumentet i Boston har derfor en rasesymbolikk knyttet til seg som er problematisk og kan være konfliktskapende, sier Guttormsen.

Han mener likevel at monumentet, og tradisjonen det representerer, kan være verdifullt også for kommende generasjoner. Om det forvaltes på riktig måte, kan monumentet også bidra til debatten rundt båtflyktninger og immigranter i dag.

– Fortidens politiske bruk av kulturarv knyttet til nordiske immigrantgrupper kan kobles til spørsmål om immigranter og flyktningers kulturarv rundt om i verden. Nordisk utvandring speiler perspektivene til dem som har funnet et nytt hjem i Norge, avslutter Guttormsen.

Referanse:

Guttormsen, T.S. : Valuing Immigrant Memories as Common Heritage: The Leif Erikson Monument in Boston. History and Memory 30, no. 2 (2018): 79-115. DOI: 10.2979/histmemo.30.2.04