Indianere fra Vinland kan ha blitt med til Island

Indianergener er funnet på Island. Kan indianere ha blitt med Leiv Eiriksson hjem fra Nord-Amerika?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Islandsk genstudie gir funn som kan forklares med at indianere har fått barn på Island etter å ha blitt bragt dit av norrøne sjøfare. Bildet er Christian Kroghs maleri "Leiv Eiriksson oppdager Amerika". (Illustrasjon: Wikipedia Commons)

Funn i islandsk genstudie åpner for muligheten av en langt større kontakt mellom norrøne områder og indianere i Nord-Amerika enn historikere og arkeologer har visst om.

Blant genene på Island viser de fleste tilknytning til Skandinavia og de britiske øyer. Men det er også funnet spor av gener som fra før kun er kjent hos østasiatiske og indianske folk.

Amerika ble befolket fra Øst-Asia, og de genenetiske kjennetegnene som nå er funnet blant noen islendinger kom til Amerika for om lag 14 000 år siden. Hvordan kom de til sagaøya?

Sagaene

Islandske sagaer og arkeologiske funn forteller at norrøne folk nådde Newfoundland omkring år 1000. Omfanget av kontakten mellom Island, Grønland og Nord-Amerika etter Leiv Eirikssons første reise er imidlertid ikke godt kjent.

Newfoundland er antatt å være det Vinland som sagaene forteller om.

Gensporene hos dagens islandske befolkning indikerer at en kvinne av indiansk eller asiatisk avstamning har fått døtre på Island.

Selv om andre muligheter ikke er utelukket, kan det være et resultat av islendinger har bragt med seg indianere tilbake til Island fra ferdene til Nord-Amerika for 1 000 år siden, fem hundre år før Columbus.

- Spennende mulighet

Det er genetiske markører knyttet til en såkalt haplogruppe ved navn C1 som er funnet og identifisert hos et lite antall nålevende islendinger.

- Dette åpner opp for den spennende muligheten at den islandske C1-linja kan bli sporet tilbake til vikingferdene til Amerika som begynte på 900-tallet.

Det skriver islandske og spanske forskere i en nylig publisert artikkel i tidsskriftet American Journal of Physical Anthropology.

Eksistensen av C1 på Island har vært kjent i flere år, men man har antatt at dette har hatt andre forklaringer enn kontakt mellom norrøne folk og indianere i tidlig middelalder.

Stipendiat Sunne Ebenesersdóttir ved University of Camerino.

Mor og datter


Studien tyder imidlertid på at andre forklaringer ikke holder.

DNA-et har vært lenge på Island.

Minst 300 år, og mest sannsynlig ytterligere flere hundre år tilbake i tid.

Kontakten til og fra Island var begrenset i århundrene før år 1700.

Det er bakgrunnen for hypotesen for indiansk påvirkning på arvematerialet i sagatiden, da vi vet at det var ferder over Atlanterhavet.

Det er mitokondrielt DNA (mtDNA) som er studert, og metoden kan kun spore kjennetegn i arvematerialet som forplanter seg i ubrutte rekker av mor-datter-slektskap.

Indiansk DNA

Islandske forskere tilknyttet University of Reykjavik og bioteknologiselskapet deCODE har ledet studien.

Doktorgradsstipendiat Sigríður Sunna Ebenesersdóttir sier at forskerne har funnet 80 nålevende islendinger med den spesielle gensignaturen. Disse kan spores tilbake til fire kvinner som levde på begynnelsen av 1700-tallet, men lenger rekker ikke selv den unike islandske databanken.

Forskerne har bare studert en del av den islandske befolkningen.

Det er sannsynlig at det er en god del flere nålevende islendinger med C1-sekvensene.

Database

Studien er i sin helhet utført hos bioteknologiselskapet deCODE Genetics, som har en unik database som er velegnet for dette formålet. Selskapet har også har vært omgitt av kontroverser om kommersialisering av gendata.

Databasen muliggjør slike studier som den som nå er publisert.

- Dette arbeidet ville ikke vært mulig å gjennomføre i for eksempel Norge, sier Ebenesersdóttir, som er stipendiat ved det italienske University of Camerino, til forskning.no.

Dataene er kryptert. Forskerne kan derfor, om de hadde villet, ikke finne fram til hvilke personer som er bærere av det som kan være indianergener.

1700-tall

Forskerne er sikre på at C1 fantes på Island ved begynnelsen av 1700-tallet. Dersom disse var i nær slekt, for eksempel søstre, er det en teoretisk mulighet for at genet kom dit med en kvinne en gang rett før 1700.

De mener imidlertid at dette er lite sannsynlig, og tror at genet har vært lenger på Island, og kanskje hos flere individer enn det man nå vet.

At en indianer kom til Island med Vinland-ferdene rundt år 1000 er bare en mulighet.

Fra Europa?

Gensignaturen kan også ha kommet fra Europa, gjennom en kvinne som har båret asiatiske gener.

- Vi kan ikke utelukke dette, sier Ebenesersdóttir.

Hun peker imidlertid på at det er gjennomført omfattende kartlegginger av europeiske gener. Lite tyder på at C1-sekvensen var utbredt.

Den varianten av C1 som er funnet på Island ligner mer på de variantene som er funnet hos indianere i Amerika enn C1 fra Asia.

Ebenesersdóttir arbeidet med de mulige indianergenene på Island allerede i sin mastergrad, og er dermed en av få forskere i feltet som har fått publisert resultater fra masterbeid i en internasjonal journal.

Publiseringen er gjort sammen med islandske og spanske kollegaer. En av dem er Agnar Helgason som også var hennes veileder på mastergraden.

Utdødd DNA

Carlos Lalueza-Fox, forsker ved spanske CSIS-UPF, er en annen av forskerne. Han har sammenlignet gensporene fra Island med kjente gensignaturer fra amerikanske indianerbefolkninger.

Lalueza-Fox har blant annet arbeidet med DNA fra taíno-indianerne, en av de første folkeslagene som spanjolene kom i kontakt med i Karibia etter Columbus’ første reise i 1492.

Som mange andre folkegrupper døde taínoene ut etter europeernes ankomst.

Unik genvariant

Genvarianten som er funnet på Island ligner på kjente gensignaturer fra indianske folkegrupper. Men den er ikke identisk.

- Vi har ikke vært i stand til å finne den samme varianten blant folkeslag i Amerika, sier Lalueza-Fox til forskning.no.

Dersom de gentiske markørene funnet på Island er knyttet til amerikanske indianere, kan det være snakk om en linje som nå er utdødd i Amerika.

Forskerne har kalt DNA-sekvensen som nå er identifisert C1e for å skille fra andre og tidligere kjente varianter av C1.

Tilfeldigheter avgjør

Lalueza-Fox understreker at det er et stort innslag av flaks og tilfeldigheter når det gjelder å finne igjen slike linjer.

mtDNA-metoden krever at hver kvinnelig bærer av arvestoffet må ha fått minst en datter som igjen har fått en datter.

Den spanske forskeren sier at det er spennende dersom det viser seg at man kan finne igjen arvestoff fra amerikansk befolkning i Europa.

Han utelukker ikke at det er mulig å hente ut DNA fra arkeologiske funn av indianske folk i de områdene der norrøne bosettere slo seg ned, men er ikke kjent med at slike funn er gjort.

Referanse:

Sigríður Sunna Ebenesersdóttir, Ásgeir Sigurðsson, Federico Sánchez-Quinto, Carles Lalueza-Fox, Kári Stefánsson og Agnar Helgason: “A New Subclade of mtDNA Haplogroup C1 Found in Icelanders: Evidence of Pre-Columbian Contact?”, American Journal of Physical Anthropology, publisert online 10. November 2010. Se sammendrag.

Artikkelen ble første gang publisert 17. november 2010 og er oppdatert 18. november med kommentarer fra en av de islandske forskerne.

Powered by Labrador CMS