Antarktisk krill finnes rundt hele det antarktiske kontinentet, men fiskes bare i små mengder i noen få, begrensede områder.  (Foto: Kjartan Mæstad, Havforskningsinstituttet)
Antarktisk krill finnes rundt hele det antarktiske kontinentet, men fiskes bare i små mengder i noen få, begrensede områder. (Foto: Kjartan Mæstad, Havforskningsinstituttet)

Antarktisk krill overlever flukt fra fisketrålen

Den antarktiske krillen er robust og tåler fangst og flukt fra trål, viser en ny studie fra Havforskningsinstituttet. 

Publisert

Forskerne visste fra tidligere studier at krill i mange ulike lengder kan unnslippe selv de minste maskene i kommersielle tråler. Antarktisk krill er et rekelignende krepsdyr og en nøkkelart i det antarktiske økosystem i Sørishavet.

– Spørsmålet var hvordan det går med denne krillen. Om de blir skadet, og etter hvert dør på grunn av møtet med fangstredskapene, sier Bjørn Krafft.

Han er forsker på Havforskningsinstituttet og hovedforfatter av en studie som nettopp er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Plos One.  

En viktig matkilde i havet

Antarktisk krill betraktes som en av de minst utnyttede fiskeriressursene på verdensbasis. Dagens størrelse på årlige kvoter er beskjeden og har stort potensial for å vokse. Norge utgjør den største fiskerinasjonen i Sørishavet, og i 2015 fisket norske trålere nærmere 150 000 tonn antarktisk krill.

Den antarktiske krillen er en viktig matkilde for fisk, sjøpattedyr og sjøfugl. Fra flere hold er det uttrykt sterk bekymring for hvilken effekt fiskeriet kan ha på de krillavhengige artene.

Bekymringen styrkes ytterligere på grunn av observerte miljøendringer, blant annet temperaturøkning i enkelte deler av Sørishavet, som kan påvirke produksjon, utbredelse og livssyklusen hos krill.

Krill som dør av skader etter å ha vært i kontakt med fiskeredskaper, bidrar til den indirekte dødeligheten i krillbestanden. 

Lav dødelighet

I krilleksperimentene som Krafft og kollegaene hans gjennomførte, ble det brukt en spesialkonstruert, overbygd trålpose som samlet opp krill som hadde unnsluppet trålen i første omgang.

Krillen ble så tatt med til observasjon i sjøvannstanker over tid. Forskerne undersøkte om potensielle påkjenninger, som for eksempel å unnslippe trålmaskene, hadde hatt noen påvist effekt på krillens overlevelsesevne.

– Vi fant at dødeligheten var lav. I vår studie døde kun 4,4 prosent av krillen som unnslapp trålmaskene av stresset de ble påført. Mange av denne typen fiskearter viser svært lav toleranse og høy dødelighet ved tilsvarende eksponering. I den sammenheng kan vi si at krill er robuste dyr som i høy grad tolererer en prosess hvor de først fanges og så flykter fra trålen, sier Bjørn Krafft.

Etterspurt kunnskap

Den nye kunnskapen er ifølge forskerne viktig for å oppnå bærekraftig utnyttelse av krillressursene i Antarktis og bidrar også til utvikling av effektive fiskeredskaper. Commission for the Conservation of Antarctic Marine Living Resources (CCAMLR), som regulerer alt fiske i Antarktis, har lenge etterlyst mer kunnskap om dette feltet.

 – Ved hjelp av disse studiene kan vi nå med større presisjon beregne hvor stort krilluttaket faktisk er. Da kan vi også med større sikkerhet beregne om uttaket påvirker de artene som lever av krill, sier Bjørn Krafft.

Studiene ble utført i samarbeid med Sintef og DTU Aqua i Danmark og gjennomført med økonomisk støtte fra Norges forskningsråd. De to norske kommersielle krillfiskeri aktørene Aker Biomarine AS og Rimfrost AS bidro med fartøytid og logistikk.

Referanse:

Bjørn A. Krafft, mfl. Quantifying the Escape Mortality of Trawl Caught Antarctic Krill (Euphausia superba) i PLOS One, september 2016.