Vi her oppe i nord er helt avhengige av Golfstrømmen, som bringer oss varmt, saltholdig vann fra Karibia, og som på stor dybde tar med seg tungt, kaldt vann fra arktiske strøk sørover igjen.

Systemet kalles også den vertikale omveltningen. Kollapser den, vil det bli betraktelig mye kaldere i våre områder.

De siste 50 årene har man vært engstelig for at dette skal skje, og fagdiskusjonene har vært mange. Ikke minst på grunn av den globale oppvarmingen. Men er det egentlig grunn til bekymring?

Ikke rask nok smelting

- At Golfstrømmen kan kollapse som følge issmelting, er riktig. Det har skjedd før, og har ført oss midlertidig tilbake til istiden, forteller Cecilie Mauritzen, som forsker på havets rolle i klimautviklingen ved Meteorologisk institutt.

- Men at det skal skje nå, er ikke realistisk, i alle fall ikke de neste 100-200 årene, fastslår hun.

- Til det går issmeltingen som følge av global oppvarming ikke går raskt nok.

Mauritzen leder fire internasjonale forskningsprosjekter.

Et av dem er Det internasjonale polarår-prosjektet iAOOS, som blant annet gjør målinger av Golfstrømmen i den delen av strømmen som kalles Den nordatlantiske strømmen.

Vanskelig å måle

Det er vanskelig å måle Golfstrømmens styrke, understreker Mauritzen. Den strekker seg jo over enorme områder både i lengde og bredde.

- Og man kan ikke slutte fra målinger gjort et sted i strømmen til tilstanden til hele strømmen. Den flyter jo ikke som i et rør, påpeker hun.

Men noe har man: Ved Svinøy-snittet i Norskehavet og i Framstredet lenger nord, er det gjort målinger i over ti år, henholdsvis av Kjell Arild Orvik ved Universitetet i Bergen Kjell Arild Orvik) og av Ursula Schauer ved Alfred Wegener Institut fur Meeresforschung.

Under Polaråret er det også gjort målinger mange flere steder.

Varmere, men ikke svakere

Golfstrømmen på disse punktene er blitt varmere på de 10 årene man har gjort målinger der. Mye varmere. Temperaturen ved Svinøy har steget rundt én grad på åtte år.

Det viste målinger som ble gjort på et tokt ledet av Kjell Arild Orvik med F/F Håkon Moseby i 2007.

- Det er en dramatisk økning, med tanke på issmeltingen, som nå kan gå enda raskere, sier Mauritzen.

Foreløpig ser det ikke ut til å ha hatt noen effekt på styrken av Golfstrømmen, i alle fall ikke dersom man ser på resultatene av målingene i iAOOS.

- Vi ser små svingninger på to-tre års tidsskala, men våre målinger viser ingen trend når det gjelder Golfstrømmens styrke.

Robust system

Svinøy-resultatene støtter opp under resultatene i en modellering av styrken i Golfstrømmen som forskere ved Dansk Meteorologisk Institut har utført.

Prosjektet var en del av det nå avsluttede EU-prosjektet MOEN (Meridional Overturning Exchanges with the Nordics Seas).

I studien testet forskerne en matematisk-fysisk modell av strømsystemet mot kjente værdata. Konklusjonen var at Golfstrømmen ikke var blitt svakere.

- Vi kan ikke se at det er skjedd noen endring verken i det varme vannet som strømmer inn i de nordiske havene, eller i det kalde, dype vannet som returnerer sydover, sier oseanograf ved Danmarks Meteorologiske Institut, Steffen M. Olsen til det danske magasinet “Polarfronten”.

- Strømsystemet ser meget robust ut.

Overrasket

Forskerne hadde forventet å se en effekt av oppvarmingen og den økte smeltingen av pol-isen på styrken i Golfstrømmen.

Økt nedbør og mer issmelting fører nemlig til at overflatevannet blir mindre salt, noe som kan forhindre det kalde vannet fra å synke og bli ført sørover igjen i dypvannsstrømmer. Skal det skje, må overflatevannet være tilstrekkelig salt.

- Det skal åpenbart en mer ekstrem smelting til for at ferskvannet skal kunne svekke strømmen, sier Olsen.

- Kanskje snakker man om 100 ganger mer ferskvann før det virkelig påvirker sirkulasjonen.

Naturlige svingninger

Dersom smeltingen på Grønland aksellererer kraftig, forventer vi at dette vil påvirke strømmen, sier Cecilie Mauritzen.

- På den andre siden lever Golfstrømmen sitt eget liv og svinger naturlig, både når det gjelder temperatur og styrke, uavhengig av temperaturøkningen på kloden, forteller oseanografen.

- Modellene vi har, viser en sammenheng mellom Golfstrømmens styrke og overflate-temperaturen i Atlanterhavet i den forstand at det noen få år etter en svekking gjerne følger en senking i temperaturen. Dette merker vi som kaldere klima i Nord-Europa.

Snart kaldere periode?

Selv om vi ikke har direkte målinger, så ser det ut til at på 30-. 40- og 50-tallet var “vår” del av Golfstrømmen, nemlig Den nordatlantiske strømmen, inne i en relativt sterk periode, forteller Mauritzen.

På 60-, 70- og 80-tallet var strømmen litt svakere, mens vi nå er inne i en sterkere periode.

- En forventet utvikling nå, i forhold til modellene våre, vil være at Golfstrømmen i løpet av de neste 10-20 år blir svakere igjen, og at overflate-temperaturen i Nordatlanteren dermed blir litt lavere enn den ellers ville vært, sier Mauritzen.

- Dette vil føre til at temperaturøkningen i Nord-Europa i de årene vil gå saktere enn den globale oppvarmingen.

Dette er ifølge oseanografen et godt eksempel på hvordan regionale fenomener i klimasystemet gir regionale klimaeffekter som over begrensede tidsperioder er annerledes enn den globale utviklingen.

- Det er derfor viktig å se på kloden som helhet når man skal tolke klimaendringene, avslutter Mauritzen.

Lenke:

Se multimedia om havstrømmer!