Dvergfjesingen hører egentlig ikke hjemme i norske farvann. Nå er det funnet tre eksemplarer av den på kort tid. Denne fisken skal legges på sprit og oppbevares som et beleggeksemplar hos Universitetsmuseet i Bergen. (Foto: Anders Jakobsen)
Dvergfjesingen hører egentlig ikke hjemme i norske farvann. Nå er det funnet tre eksemplarer av den på kort tid. Denne fisken skal legges på sprit og oppbevares som et beleggeksemplar hos Universitetsmuseet i Bergen. (Foto: Anders Jakobsen)

Snart blir denne giftige fisken museumsgjenstand

Alle nye fiskearter som blir funnet i norske farvann, skal registreres med eget nummer og arkiveres på museum. Nå er det dvergfjesingen sin tur.

Published

– Denne fisken ble fanget på reketoktet i Skagerrak tidligere i år. Det er første gang det er funnet dvergfjesing i norske farvann.

Det sier Rupert Wienerroither, senioringeniør ved Havforskningsinstituttet (HI).

Kort tid etter reketoktet fikk HI melding om to andre dvergfjesinger: Én fra et tokt med leiebåt og den siste fra en fiskebåt.

– Det er litt spesielt at vi får inn tre meldinger på så kort tid. Det virker som utbredelsen av dvergfjesing er i ferd med å endre seg, sier Otte Bjelland, forsker ved HI.

Hvorfor den flytter på seg, er ikke forskerne sikre på. Det kan hende det henger sammen med en ekstra stor årsklasse som spres over et større område. I tillegg kan varmere temperaturer ha gjort det mer attraktivt å komme nordover, forklarer Bjelland.

– Men dette er bare spekulasjoner. Dette er uansett en av artene vi har forventet at skulle spre seg inn i norske farvann, så vi har vært litt på utkikk etter den de siste årene, sier han.

Til museum for fremtiden

Når HI får tak i arter som er nye i norske farvann eller spesielt sjeldne, skal de alltid sendes til ett bestemt sted: Universitetsmuseet i Bergen.

– Der blir den det vi kaller et beleggeksemplar. Så har vi et individ for ettertiden, sier Wienerroither.

Rupert Wienerroither viser fisken som skal legges på sprit og lagres hos Universitetsmuseet i Bergen. (Foto: Anders Jakobsen)
Rupert Wienerroither viser fisken som skal legges på sprit og lagres hos Universitetsmuseet i Bergen. (Foto: Anders Jakobsen)

På museet tar de vevsprøve av fisken før den legges over på sprit med et unikt samlingsnummer.

– Dermed vet vi for ettertiden når det første eksempelet av dvergfjesingen ble registrert i Norge, og fremtidens forskere kan undersøke fisken og sammenligne den med fremtidens dvergfjesinger, sier Bjelland.

– Har for eksempel arten endret seg om noen 100 år? Det vil et beleggeksemplar av arten kunne gi svar på.

Varme og mobiler

Wienerroither forteller at Havforskningsinstituttet sender eksemplarer av nye eller sjeldne fisker til museet et par ganger i året.

– Vi finner nye arter i norske farvann stadig oftere. Saltvannsfaunaen vår har økt de siste 15 årene, men det er mange årsaker til det, sier han.

At varmere vann får fisk til å trekke nordover, er én av grunnen til dette. Men også økende interesse for artsmangfold og at det er lettere for folk å dokumentere funn med mobiltelefoner kan spille en rolle, mener de to HI-forskerne.

Dvergfjesingen har en pigg på gjellelokket som er forbundet med en giftkjertel. Blir du stukket av den, kan du få smerter og hevelser. (Foto: Anders Jakobsen)
Dvergfjesingen har en pigg på gjellelokket som er forbundet med en giftkjertel. Blir du stukket av den, kan du få smerter og hevelser. (Foto: Anders Jakobsen)

– Dvergfjesingen lever vanligvis fra Kanariøyene til Danmark, men nå har den begynt å krysse grensen til norsk farvann, sier Wienerroither.

Giftig fisk

Det kan være veldig smertefullt å møte på en dvergfjesing. I likhet med storebroren, fjesingen, har den pigger i den første ryggfinnen og på gjellelokket som er forbundet med en giftkjertel.

– Du dør ikke hvis du blir stukket, men du kan få smerter og hevelser, sier Wienerroither.

Den lille, giftige fisken ligger ofte gjemt i sanden og trives på dyp mellom én og 150 meter.