Bøker: Tredobling av antall advokater

I løpet av de siste 30 år har antall advokater i Norge blitt tredoblet. Advokatbransjen er også blitt stadig mer kommersialisert, påviser BI-forskerne Harald Espeli og Harald Rinde i nytt historieverk.

Publisert

Advokatene liker å se på seg selv som rettsmaskineriets trauste teknikere. Men de er langt mer enn det.

- Norske advokater har også vært med på å konstruere den moderne markedsbaserte økonomien, hevder BI-forskerne Harald Espeli og Harald Rinde.

Espeli og Rinde, som begge er tilknyttet Senter for næringslivshistorie ved Handelshøyskolen BI har sammen med Hans Eyvind Næss skrevet boken om norske advokaters historie gjennom 400 år: Våpendrager og veiviser.

Advokatbransjen har vært gjennom en rivende utvikling de siste tiårene.

Milliardindustri

I 2007 hadde det største advokatfirmaet i Norge, Wikborg Rein & Co for første gang en omsetning på mer enn en halv milliard kroner tett fulgt av Thommessen.

Advokatvirksomhet er ut fra et slikt enkelt økonomisk mål ikke lenger noen vanlig ”pølsebod”.

I norsk sammenheng er de store advokatfirmaene arbeids- og kunnskapsintensive og svært lønnsomme foretak der partnerinntekter på 4 til 5 millioner kroner eller mer ikke er uvanlig.

Advokatbransjens årlige omsetning nærmer seg eller har allerede passert 10 milliarder kroner. I tillegg kommer verdiskapningen fra de ansatte advokatene i bedrifter og organisasjoner som utgjorde omkring 20 prosent av landets drøyt 5500 advokater i 2007.

- I advokatenes omkring 400-årige historie i Norge er de store advokatfirmaenes fremvekst de siste drøyt 20 årene en av de mest radikale endringene, hevder Harald Espeli.

Fra å ha vært en virksomhet preget av små enkeltmannsforetak der en advokat, eventuelt med bistand fra en fullmektig, håndterte alle forhold for en større klient, måtte advokatene samarbeide i team eller grupper for å kunne håndtere et større oppdrag eller en større klient.

Advokatene stadig mer kommersielle

Advokatbransjen har vært gjennom en rivende utvikling.
Advokatbransjen har vært gjennom en rivende utvikling.

I løpet av de siste årene har den norske advokatbransjen blitt gjennomkommersialisert, hevder forfatterne.

Kommersialiseringen av bransjen manifesterte seg blant annet i en grunnleggende endring av faktureringspraksis.

Helt frem til langt ut 1980-tallet var det vanlig at klienter eller kunder ble fakturert en gang per år eller sjeldnere.

- Jeg har funnet eksempel på at det kunne gå ni år fra et oppdrag ble påbegynt til det ble avsluttet og regning ble sendt, fremholder Espeli.

Så sent som i 1974 argumenterte Advokatforeningens generalsekretær mot å sende delregning før et oppdrag var avsluttet fordi totalsalæret da stod i fare for å bli ”for lavt”.

Dette betraktes neppe som noen risiko av dagens advokatfirmaer der fakturering på månedspraksis ikke er uvanlig. Nå er advokatens fakturering i all hovedsak basert på time- og stykksalær.

BI-forsker Harald Espeli har skrvet historien om norske advokater gjennom 400 år.
BI-forsker Harald Espeli har skrvet historien om norske advokater gjennom 400 år.

Aktive lobbyister

Samtidig som antall advokater ble tredoblet og advokatbransjen gjennomkommersialisert har deres partipolitiske engasjement og andel av sentrale politiske verv sunket til et historisk lavmål, påviser BI-forskerne.

Perioden 1997-2001 ble den første uten en advokat på Stortinget.

- Advokatene er imidlertid blitt mer aktive som lobbyister på vegne av sine klienter, oftest næringsinteresser, påpeker forfatterne.

Den historiske kjernen i advokatenes aktivitet som oppdragslobbyister på Stortinget, som går mer enn 100 år tilbake, var knyttet til deres sekretærfunksjon for økonomiske interesseorganisasjoner.

- Hvis advokatene ønsker å bli oppfattet som noe mer enn sine ulike klienters våpendrager og tidvis leiesoldat, må kanskje både individuelle, yrkesbestemte og bransjebestemte valg og normer vurderes på ny?, utfordrer forsker Harald Espeli ved BI.

Ut fra sin etiske og lovpålagte forpliktelse om å fremme rett og hindre urett burde advokatene kanskje i større grad delta i den offentlige debatten om utviklingen av et godt samfunn uten å bli oppfattet som klientens våpendrager, mener forfatterne.

Tilrettelegger for markedsøkonomien

Gjennom sitt virke som rådgivere for industri og næringsliv, og ikke minst ved å møte behovet for en lang rekke økonomisk-juridiske tjenester, kom advokater til å spille en viktig rolle som tilretteleggere for den fremvoksende markedsøkonomien, ifølge Harald Rinde.

Velfungerende markeder forutsatte regler, og personer med regelkompetanse var nødvendige for å etablere de mange støttefunksjonene som ingeniører og forretningsfolk trengte for å drive sin virksomhet.

Advokater var på mange måter ideelt plassert for å fylle funksjonen som næringslivets altmuligmenn i tiden før virkefelt som inkasso, kapitalforvaltning og eiendomsmegling ble utdifferensiert i spesialiserte tjenester.

Som private næringsdrivende stod de i nær kontakt med det fremvoksende næringsborgerskapet, samtidig som de hadde universitetsutdannelsen til felles med juristene i statsadministrasjonen.

- Dermed kunne advokatstanden fylle en viktig rolle som bindeledd mellom gamle og nye eliter, fremholder Rinde.

Han synes norske advokater godt kan glede seg over at de har en stolt fortid, ikke bare som rettsmaskineriets trauste teknikere, men også som medkonstruktører av den moderne markedsbaserte økonomien.

Referanse:

Espeli, Harald, Næss, Hans Eyvind og Rinde, Harald (2008): Våpendrager og veiviser - Advokatenes historie i Norge, Universitetsforlaget.

Våpendrager og veiviser - Harald Espelis presentasjon ved lansering av boken.

Hundre år i markedsøkonomiens tjeneste - Harald Rindes presentasjon ved lansering av boken.