Nye skredkart for Rjukan avdekker at mye bebyggelse i det trange dalføret ligger i faresonene for jordskred, steinsprang og snøskred. Geologene ber nå Tinn kommune innføre skjerpet beredskap og planer for evakuering ved ekstreme nedbørsmengder.
Norges geologiskeundersøkelse
GudmundLøvøkommunikasjonsrådgiver
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
For første gang er det utarbeidet en samlet oversikt over faresonene ved jordskred, snøskred og steinsprang i Vestfjorddalen, som løper øst-vest gjennom Rjukan by.
"Flere hus ble knust og seks mennesker mistet livet i et jordskred på Rjukan i 1927. Kartet over bildet viser et lite utsnitt av de omfattende faresonekartene som nå er utarbeidet for Vestfjorddalen."
Kartleggingen er gjort av Norges geologiske undersøkelse (NGU) og Norges Geotekniske Institutt (NGI) i samarbeid med regiongeolog Svein Dahlgren.
Resultatene ble presentert på et folkemøte på Rjukan denne uka.
Planer for evakuering
- Sikring av bebyggelsen i stor skala er et praktisk problem i dette bratte og smale dalføret hvor bebyggelsen er trengt opp i de bratte dalsidene. Vi anbefaler at Tinn kommune i stedet satser på en solid beredskap, sier forsker Lars Blikra ved NGU.
Han har ledet arbeidet med å utarbeide faresonene for ulike skredtyper i dalen og sier at det er jordskred som utgjør den største faren.
- Jordskred er nært knyttet til ekstremnedbør. Det er derfor nødvendig å utarbeide en beredskap som inneholder detaljerte planer for evakuering av beboere i de mest utsatte områdene ved ekstremnedbør på rundt 60 millimeter pr. døgn. En meteorologisk klimastasjon kan fôre kommunen med nøyaktig informasjon, påpeker Blikra.
Vestfjorddalen har gjennom tidene vært rammet av en rekke små og store skred. Flere historiske hendelser vitner om stor dramatikk, mye skade og tap av menneskeliv. I 1927 tok et voldsomt jordskred med seg flere hus og veier, og drepte seks personer.
Skredbaner og utløpsområder
Den skredgeologiske kartleggingen i dalføret har dokumentert skredtypene og fastslått kildeområder, skredbaner og mulige utløpsområder og utløpslengder. Med bakgrunn i dette arbeidet, er det så laget faresonekart for de ulike skredtypene.
- Relativt mye bebyggelse ligger innenfor skredfaresonene. Dette er områder som ikke tilfredstiller Plan- og bygningslovens krav til sikkerhet for ny bebyggelse, fastslår Blikra.
Jordskred utgjør den største faren. Snøskredfaren er begrenset til den sørlige dalsiden, spesielt fra den nordvendte fjellsida oppunder Gaustatoppen. Steinsprangfaren går noen steder så langt ut at også den ligger innenfor bebyggelse.
Usikkert med fjellskred
- Et usikkerhetsmoment er faren for store fjellskred med lang rekkevidde. Dette er ikke tatt med i betrakting ved utarbeidelsen av faresonene, men bør likevel følges opp i enkelte områder. Spesiell gjelder det området ved Svaddenipun, hvor det er registrert store sprekker som kan avløse store skred med lang rekkevidde, forklarer Lars Blikra.
Skredforskeren understreker at skredfarekartleggingen i Vestfjorddalen gir et fundamentalt grunnlag for å gjøre dalen og Rjukan til et tryggere sted å bo. Han mener faresonekartet blir et viktig hjelpemiddel for kommunen i arealplanleggingen og i forbindelse med beredskapsplanene.
