Utreder fjellmassiv med laser

Det ustabile fjellmassivet Åkerneset i Møre og Romsdal granskes ved hjelp av detaljerte lasermålinger. Det er første gang en slik metode brukes til å utrede fare for fjellskred i Norge.

Publisert

Et helikopter har nylig saumfart fjellsida og samlet inn høydepunkter ved hjelp av laser. Selskapet Fugro Survey har målt opp til 15 punkter pr. kvadratmeter, med en høydepresisjon på mellom fem til sju centimeter.

Samtidig er det tatt kontinuerlige bilder og video av områdene. Bildene draperes over terrengmodeller, som er bygget opp av laserpunktene.

Bevegelser i fjellet

- Sammen med flere andre målemetoder, gir laserbildene oss en helt ny mulighet til å tolke fjellsida. Målet er å bestemme både utbredelsen og dybden på de ustabile områdene. Samtidig kan datasettene gi oss kunnskap om bevegelsene i fjellet, fastslår lederen for fjellskredprosjektet i International Centre for Geohazard i Norge, NGU-forskeren Lars Blikra.

Tidligere i år konkluderte Norges geologiske undersøkelse (NGU) med at faren for et dramatisk fjellskred fra Åkerneset kan være langt større enn forskerne hittil har trodd. Sprekksonene oppe i fjellet utvider seg med fire-fem centimeter i året, har en utstrekning på cirka 600 meter i øst-vest-retning og er i dag opp til flere meter brede.

Stiller diagnosen

- Nå er vi kommet i gang med det viktige utredningsarbeidet, fastslår Blikra.

- Vi må stille riktig diagnose, finne ut hvordan fjellkroppen fungerer, og hvor svakhetene og sprekkene i fjellet finnes. Slik kan vi også avsløre tegnene på at noe begynner å skje, eller at fjellet faktisk begynner å kollapse.

Et fjellskred på over 20 millioner kubikkmeter ned i Synnylvsfjorden vil gi katastrofale flodbølger inn mot tettstedet Hellesylt. Også andre tettsteder og bygder kan ligge i faresonen ved en slik katastrofe.

Det er 20 år siden det ble kartlagt en stor utglidning i fjellsida over Åkerneset, mellom 500 og 900 meter over Synnylvsfjorden. Kontinuerlige målinger ved hjelp av tre stag i sprekksonene, har avslørt den sterke bevegelsen på tre-fire centimeter hvert år.

Stor usikkerhet

I påfølgende undersøkelser på 1980- og 1990-tallet ble det likevel rapportert at et stort skred er “svært lite sannsynlig”.

- Det er disse konklusjonene vi stiller spørsmålstegn ved. Det er nemlig stor usikkerhet knyttet til vurderingene av både stabilitet og volum. På grunn av de svært store konsekvensene slike skred kan få, er det helt nødvendig å klargjøre alle disse usikkerhetene, sier Blikra.

For de fleste historiske fjellskred en kjenner til er det beskrevet en langvarig utvikling av sprekker, brudd og mindre skred før selve fjellskredet.

- Det er kanskje nettopp det vi nå ser i Åkerneset, understreker Blikra.

Fortsetter i august

Kartleggingen fortsetter i august, blant annet med geofysiske målinger rundt sprekkesonene. Senere skal det også foretas modelleringer av hvor store flodbølger man kan forvente ved et så stort skred.

- Når utredningen er avsluttet, må det vurderes hva slags overvåking og beredskap som er nødvendig å etablere i kommunen, sier Lars Harald Blikra.

P.S. Store fjellskred er trolig den største naturbaserte trusselen mot liv og helse i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane. Fjordområdene i Tafjorden, Sunnylvsfjorden og Geirangerfjorden er mest utsatt i hele landet.