Graaf-generatoren står i kjelleren på Institutt for fysikk og teknologi ved Universitetet i Bergen.

Den ble bygd - delvis av tysk etterkrigsmateriell - rett etter andre verdenskrig i det som da hette Kjernefysisk laboratorium.

Kjernefysikk var populært etter krigen og kunne blant annet brukes i store elektronmikroskop og i strålingsterapi i medisinen.

Deretter overtok Fysisk institutt generatoren. Tidligere ble den brukt til forskning, men nå har energien løpt fra den.

- Jeg kjørte den i dag på 1,5 millioner volt, det er såkalte lave energier. Men den var den første som kom opp i den spenningen i Europa, så sånn sett var den en pionermaskin, forteller Erdal.

I dag benyttes Van de Graaff-generatoren bare til undervisning.

Generatoren brukes til å akselerere ladde partikler - og gir dermed kjernereaksjoner.

Arvid Erdal har vært ansatt på Universitetet i Bergen siden 1959, og han er idag den eneste ved instituttet som kjører denne maskinen.

- Hva gjør instituttet når jeg slutter? spør han. - Alle er enig om at den skal bevares. For den er den eneste maskinen i landet av sitt slag som fortsatt fungerer.