Tenk deg at du våkner en dag og plutselig ikke kan gå. Legene finner ikke noe galt med deg, men beina fungerer likevel ikke. Du er rammet av såkalte konversive gangvansker, en lidelse som rammer flere tusen personer i Norge.

Man vet ikke hvorfor dette inntreffer, men mange av de som rammes står i krevende livssituasjoner. Symptomene kan gi seg utslag i at kroppen svikter, og pasienten opplever funksjonssvikt for eksempel i beina.

Å helbrede en lidelse man ikke klarer å påvise medisinsk er vanskelig. Men doktorgradsstipendiat Anika Aakerøy Jordbru ved Norges idrettshøgskole gir nytt håp til denne pasientgruppen.

– Vi har dokumentert en behandling som virker etter bare tre uker – og som fortsatt har effekt ett år etter behandling, forteller hun.

Prøv å vinke med ørene

Hvordan oppleves egentlig konversive funksjonsnedsettelser? Jordbru forklarer at en frisk person kan prøve å vinke med ørene.

– Du vet det skal være biologisk mulig, men ørene lystrer ikke. Slik tror jeg det kan oppleves, bare mye verre, siden det å gå føles vesentlig for å klare dagliglivet.
Men det er ikke bare beina som kan svikte.

– Noen mister syn, hørsel eller funksjonen i en arm, men det er gangvanskene som er vanligst. Enkelte havner i rullestol. Noen opplever å få et utfordrende gangmønster, som ikke ligner nevrologisk relaterte gangvansker, forteller Jordbru.

I sin studie har hun kartlagt tre forskjellige mønstre:

• Halting på ett ben, stivt ben, drar benet etter seg
• Halting på begge ben – som om pasienten beveger seg på glatt is
• Truncal ubalanse – mange forskjellige gangmønstre med ubalanse i overkroppen

– Å kartlegge de forskjellige formene kan gjøre det lettere å stille en diagnose tidlig. Og jo tidligere diagnosen er stilt, jo tidligere og bedre behandlingsopplegg kan vi få til.

Ny løsning på eldgammel lidelse

Vi finner omtale av lidelser som dette helt fra det gamle Egypt for ca. 1900 f.kr. og antikkens Hellas, via hysteriets gullalder i Norge på 1800-tallet og fram til i dag. Interessen har altså alltid vært der. 

Likevel er det gjort lite forskning som sammenligner resultater fra behandling, med en kontrollgruppe som ikke behandles. Dette kalles randomiserte kontrollerte studier. Jordbrus doktorgradsarbeid er den første studien av denne typen som dokumenterer en så effektiv behandling av lidelsen.

Behandlingen består av et inntil treukers opphold på Kysthospitalet i Stavern (Sykehuset i Vestfold, Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering) der pasientene gjennomfører tilpasset fysisk aktivitet.

Målet er å reetablere kontakten mellom sentralnervesystemet og muskulaturen. Det gjør man best ved å utsette kroppen for allsidig bevegelse, som sykling, padling og ballspill. Behandlingen består av symptomforklaring og opptrening med der motivering og mestring er sentralt.

– Vi snur pasientenes oppmerksomhet fra symptomer, til at de selv kan trene seg friske. Med denne metoden har vi fått rullestolbrukere med ut på joggetur etter bare tre uker, forteller Jordbru.

Ikke psykiatri

Av de som rammes er 80 prosent kvinner. De er gjerne mellom 20 og 40 år og har lav utdannelse. Til sammen utgjør pasientgruppen under 1 prosent av befolkningen

– Når man ikke finner noen objektive tegn på sykdom, får pasienter ofte en feilaktig oppfatning om at dette ”bare er innbilning”. Det er det ikke. Symptomene er fysiske og studien viser at de også blir bedre med fysisk opptrening.

I Jordbrus studie har de behandlet symptomene. Hvis pasientene har faktorer som opprettholder symptomene i sine dagligliv, må de selv ta tak i dette når de kommer hjem.

– I rehabiliteringen tilbyr vi ikke behandling med psykolog eller psykiater, men kan gjerne anbefale pasientene å få hjelp til å takle den nye situasjonen som har oppstått. Det oppleves jo som veldig tungt at en plutselig ikke kan gå, sier Anika Aakerøy Jordbru.

Studien viser at pasientene er bedre eller friske også ett år etter endt behandling. De har mulighet til å ta kontakt med Kysthospitalet for oppfølging i etterkant, men få finner det nødvendig å benytte seg av dette tilbudet.