Millioner av tonn med plast flyter rundt i alle verdens havområder, det aller meste i form av mikroplast. Når bølger, vær og vind tærer på avfallet brytes det ned til mikroskopiske partikler som blir værende i havet i lang tid. Forsøpling av havene er et omfattende miljøproblem også i Norge.

Ofte havner mikroplasten i magesekken til marine organismer, der den kan gjøre stor skade. I tillegg kommer bekymringen om miljøgifter knyttet til plast.

For selv om ikke all plast inneholder miljøfarlige stoffer, har plasten også den evnen at den binder til seg vannavstøtende, fettløselige organiske miljøgifter fra omgivelsene. Og gjenspeiler dermed konsentrasjonen av miljøgifter i havet.

• Les også: Forskere sprer feil tall om miljøtrussel

Havhest indikator på plastforurensning

Havhest (Fulmarus glacialis) hører til stormfuglene, sjøfugler som tilbringer det meste av tiden på åpent hav og kun oppsøker land i hekketida. De beiter på fisk, krepsdyr og annen føde i overflaten og kan dermed forveksle avfall med mat.

Undersøkelser har vist at de fleste havhestene har plast i fordøyelsessystemet. Mengden plast i havhest regnes derfor som en representativ indikator på forsøpling av havet.

– Mikroplast kan bli værende i fuglemagen i uker og måneder. Vi ville undersøke i hvilken grad miljøgifter fra plast tas opp i fuglenes vev, sier Dorte Herzke, seniorforsker og seksjonsleder ved NILU – Norsk institutt for luftforskning.

Sammen med Tycho Anker-Nilssen, seniorforsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), har hun ledet prosjektet der en gruppe forskere fra Norge og Nederland har undersøkt sammenhengen mellom mengden plast og miljøgifter i havhest. Til forskernes overraskelse fant de ingen sammenheng.

Miljøgifter kommer hovedsakelig fra maten

Forskerne undersøkte i alt 75 havhester og sammenliknet mengden miljøgifter i plast fra fuglenes mage med nivåene av de samme substansene i fuglenes lever og muskulatur. 

– Vi fant ingen store forskjeller i miljøgiftkonsentrasjonene i fugler som hadde inntatt mye plast sammenliknet med fugler som hadde mindre plast i magen. Plast ser altså ikke ut til å være en vesentlig kilde til miljøgiftopptak i disse fuglene, forklarer Herzke.

Derimot viser studien at fuglenes miljøgiftbelastning høyst sannsynlig reflekterer nivået av miljøgifter i fuglenes byttedyr.

– Stikk i strid med hva vi trodde fant vi ut at plasten ikke vesentlig frigir miljøgifter i magen til havhesten. I mye større grad tar den til seg miljøgifter fra maten fuglen har spist og gjenspeiler miljøgiftkonsentrasjonen i byttedyrene, forklarer Herzke.

– Denne studien viser også at det ikke er tilstrekkelig å se på enten plastbiter fra magesekken til fugl eller kun undersøke organene fra fugl med plast i magen. For å få det fulle bildet må disse sees i sammenheng. Og det er det ingen som har gjort før oss i Norge.

Godt nytt

Sjøfugl befinner seg på toppen av næringskjeden og får i seg miljøgifter fra alle leddene lavere ned. Høye giftkonsentrasjoner kan ha en rekke negative konsekvenser for sjøfugl og blant annet føre til hormonforstyrrelser og tynnere eggeskall.

– At plasten ikke øker fuglenes miljøgiftbelastning er selvsagt en god nyhet i en ellers dyster virkelighet for sjøfuglene, supplerer Tycho Anker-Nilssen.

Men forskerne vil langt fra frikjenne plasten.

– Vi kan ikke utelukke at plasten ikke overfører noen miljøgifter, men vi vet nå at den gjør det i langt mindre grad enn byttedyrene til havhesten, sier Anker-Nilssen.

– I tillegg tar plast opp plassen i magesekken, og det kan i verste fall føre til at fugler sulter i hjel.

Selv om denne studien var rettet spesifikt mot sjøfugl, tror forskerne at resultatene kan ha overføringsverdi til andre virveldyr.

Referanse:

Dorte Herzke mfl: Negligible Impact of Ingested Microplastics on Tissue Concentrations of Persistent Organic Pollutants in Northern Fulmars off Coastal Norway. Environmental Science & Technology, desember 2015, doi: 10.1021/acs.est.5b04663.

Lenke:

Arter på nett: Havhest