I flere år har tilveksten av skogshøns, som ryper og skogsfugl, vært dårlig, særlig i sørlige deler av Norge og Sverige. Dette har også skjedd tidligere, men før har alltid nye toppår løftet bestandene.

– Det store spørsmålet er ikke om man skal frede eller jakte i år, men hvorfor toppårene uteblir, mener professorene Tomas Willebrand og Torstein Storaas ved Høgskolen i Hedmark. 

Jaktens betydning

Jegere og grunneiere er urolige for hva fortsatt jakt kan bety for skogshøns og om jakten er forklaringen på nedgangen i bestandene. Forskere får ofte spørsmål om hvor mye jakta må begrenses for at det skal bli flere skogshøns og om kanskje det beste er å stenge jakta helt for å være føre var.

– Dessverre kan ikke forskingen gi ett klart svar på det, sier Willebrand.

– Snart 20 års oppfølging av store områder i Sverige som har vært utsatt for henholdsvis hardt jaktpress og områder helt uten jakt, viser at det ikke er noen sammenheng mellom jaktpress og antall voksne fugler som fins i området neste vår, forteller han.

Men det kan ikke brukes som et bevis for at jakta ikke betyr noe. Noen norske studier antyder at jakt kan ha betydning. Vi kan helt enkelt ikke si under hvilke forhold jakt virkelig får betydning.

Leter etter forklaringer

Willebrand og Storaas har forsket mye på ryper og skogsfugl. De har også interessert seg for faktorer som kan påvirke bestanden av fugl, så som predasjon fra rovdyr og rovfugl.

– Vi spør derfor om vi stiller det rette spørsmålet når vi lar det stå mellom jakt eller fredning, forklarer Storaas.

Bestandene til bakkehekkende fugler i fjellområdene i Skandinavia viser samme utvikling som rypene: vedvarende nedgang og få toppår med god tilvekst.

Dette bildet minner om snøfattige områder i Sør-Sverige der rovdyr som rev og katt hindrer at musebestandene klarer å bygge opp til tradisjonelle toppår. Smågnagerne blir holdt nede av rovdyr som skifter til å spise mus straks musebestandene øker.

Mår og rev

Ny forskning ved høyskolene i Hedmark og Nord-Trøndelag viser at rev og mår de siste tiårene røver en langt større del av skogsfuglreirene enn før. Når eggene er spist opp, blir det få kyllinger om høsten.

Skogshønsbestandene i store deler av Mellom-Europa er på lave nivåer og noen er på kanten til å dø ut. Det blir tillatt litt jakt i noen få områder, men de når aldri høye nivåer. Kyllingproduksjonen og rekruttering av unge er problemet.

– Kanskje vi er på vei mot samme situasjon i de sørlige delene av Norge og Sverige: lave bestander og dårlig kyllingproduksjon som knapt gir noe jaktutbytte? spør Willebrand.

– Kanskje dette er en utvikling som vil forflytte seg nordover om vi holder fram med å behandle naturen slik vi gjør, sier han.

Medisinering

– I England holder viltvoktere alle rovdyr borte fra rypeheiene. Da blir bestandene så tette at de blir rammet av sykdom og parasitter – og de har utviklet metoder for medisinering, forteller Storaas.

Engelskmennene har som mål alltid å ha mer enn 60 ryper per kvadratkilometer i terrengene for å kunne arrangere drivjakter. Etter at de i tillegg til rovdyrforfølgelsen begynte med medisinering, har de ofte en tetthet på over 250 ryper per kvadratkilometer.

– I Norge er de aller fleste jegerne fornøyde med en tiendedel av dette. Vi tror få nordmenn ville ønske britiske tilstander. Vi tror mange nordmenn ville satt pris på noe mindre rev og mår og tilsvarende mer ryper, sier Storaas.  

Mer jakt på små rovdyr

De to forskerne mener spørsmålet om hvorfor skogsfugl og rype sliter, er en langt mer sentral og viktig problemstilling enn om vi skal frede eller jakte. De vil heller spørre: Hvilke faktorer gjør at skogshønsbestandene forblir på disse lave nivåene?

– Sannsynligvis ville vi også kunne finne ut langt mer om virkningen av jakta om vi visste grunnen til lave bestander. Inntil ny forskning kan gi oss svar, tror vi at økte bestander av rev og mår, på grunn av mer mat og mindre jakt, holder skogshønsbestandene nede, mener de to forskerne.

Referanser:

A. Lehikoinen mfl: Common montane birds are declining in northern Europe. Journal of Avian Biology, januar 2014, doi: 10.1111/j.1600-048X.2013.00177.x. Sammendrag

M.H. Willebrand og T. Willebrand: Seasonal movements and dispersal patterns: Implications for recruitment and management of willow ptarmigan (Lagopus lagopus). The Journal of Wildlife Management, februar 2014, doi: 10.1002/jwmg.650. Sammendrag