Det første du merker når du kommer til et fuglefjell er lukta. Det neste er lyden. Oppimot 70 000 fugler som gjør fra seg, har seg og skriker i kor.

Kan det være noe å trakte etter?

– Klart, sier fugleforsker Tone Kristin Reiertsen. 

Sammen med 14 andre forskere forbereder Reiertsen seg på å bli mer kjent enn hun har vært før. Når Naturredaksjonen i NRK 10. juni setter i gang sin største satsing noensinne, serien Fuglefjellet, er fugleforskeren en av de første du får møte.

Å lage fem uker sakte-TV i et fuglefjell handler nemlig ikke bare om fuglene, selv om de selvfølgelige er stjernene. For forskerne handler det om å få spre kunnskap om forskningen sin.

– Skjer det noe med fuglene, for eksempel at de blir færre eller at de ikke får frem ungene, kan vi med stor sikkerhet si at noe har endret seg i økosystemet, sier Reiertsen.

Vi har vært med og smugtittet på det TV-seerne snart skal få oppleve. 

Sjøfuglene og havet

Reiertsen har forsket på sjøfugl i mange år og dette er hennes tiende sesong på Hornøya, ei lita øy ti minutter med båt fra Vardø, så langt nordøst i landet som det går an å komme. 

Næringen i fuglebæsjen får fjellsidene til å se ut som hengende hager i sommerhalvåret. Den frodige arten skjørbuksurt dominerer i hele fjellet. I 2015 hekket over 33 000 fuglepar på Hornøya og naboøya Reinøya, et område på to kvadratkilometer.

Mens fuglene har levd ut familielivet sitt, har forskerne tellet, ringmerket og registrert, og forsøkt å forstå den store sammenhengen mellom sjøfuglene og havet.

– Så mange fugl som skiter, klart det gjør noe med vegetasjonen, sier Tone idet vi nærmer oss den bratte fjellsida for ta en kikk på livet.

Kameraer over hele øya

Til nå har sjøfuglene sammen med de mest ivrige fuglekikkere og ornitologer hatt øya stort sett for seg selv. 

Men nå er det altså slutt på det. Fuglene og forskerne skal på TV. Siden 2014 har folk fra NRK arbeidet med å montere kameraer over hele øya og i fjellsidene der fuglene bor. Kabler, mikrofoner og sendere satt opp i et sinnrikt system og oppimot 15 kameraer skal registrere det som skjer i fuglefjellet. Noen fjernstyrte, noen betjente, og mange av dem slik at du som seer, kan velge å følge et reir, eller ei fjellhylle.

Og det blir nok å velge mellom, for det er et forbløffende antall fugler og arter som holder til her.

I klart flertall er lomviene, som det i fjor ble registrert 15 000 par av. Men det er også svært mange lundefugler og krykkjer. Deretter følger toppskarv, gråmåse, polarlomvi og alke. Andre arter er svartbakk, ørn, teist, ærfugl, ravn, kråke, svale og lappiplerke.

Kjenner fuglene

– Der er den! Der er den!

Tone Reiertsen roper lavt, men entusiastisk. Noe så sjeldent som en helt hvit lomvi lander på ei fjellhylle nedenfor oss. Vi er øverst oppe i fuglefjellet, 60 meter over havet, og har tatt vandringen mellom de ulike fugleborettslagene. Når vi ankommer lomvienes område, ser det med første øyekast ut som et eneste stort kaos.

– Vi kjenner dem igjen, fuglene, bekrefter Reiertsen.

– Lomvien har en fantastisk romfølelse og stedsans som er vanskelig å fatte. Ved hjelp av merking av fugl vet vi at de kommer tilbake år etter år og setter seg ned på nøyaktig samme plassen som de hekket på året før. Forskere har funnet ut at en lomvi kan sette seg på en meter tykk snø og la seg smelte ned til akkurat det punktet og i samme retning som de hadde reir på året før, sier Reiertsen.

Chat med forskerne

Forhåndsinteressen for TV-sendingene er stor, både nasjonalt og internasjonalt. Svensk TV har eksempelvis meldt at de kommer og vil lage egne sendinger i forbindelse med NRKs prosjekt.

Tone Kristin Reiertsen er en av forskerne som vil dukke opp i de ukentlige magasin-programmene for å fortelle om hva som skjer i et fuglefjell. Det vil også bli mulig å chatte med forskere på en egen chattekanal på nett, da man også kan følge fuglefjellet hele døgnet på nrk.no.

– Vi håper å kunne formidle den forskningen vi holder på med, her og langs kysten, og hvorfor det er viktig, sier Reiertsen. Fugleforskerne vil også dukke opp i artikler på ulike nettsteder og med en egen blogg på forskning.no, der ulike temaer om sjøfugl vil dukke opp.