COPOL (Contaminants in Polar Regions): er et internasjonalt prosjekt i forbindelse med Polaråret 2007-2008 som har til hensikt å studere og sammenligne opptak og transport av miljøgifter i næringskjeder som finnes i ulike vannmasser (atlantisk og arktis vann). Den norske delen av COPOL er det største samarbeidet mellom institutter tilknyttet Polarmiljøsenteret (POMI). I tillegg deltar Forskningssenter for miljø og samfunn (CIENS) og NTNU.
BirdHealth
Prosjektet, som er et prosjekt igangsatt i forbindelse med Polaråret 2007-2008, ønsker å undersøke hvor sårbar den arktiske formeringsstrategien er for økt stress fra miljøgifter og parasitter. Dette vil bli gjort ved å kartlegge nivåer og utbredelse av utvalgte infeksjonsorganismer og virus hos ærfugl i hekkeperioden i tre forskjellige områder som skiller seg fra hverandre både når det gjelder klima og miljøgiftbelastning. Områdene er Troms, Hvitesjøen i Russland og Kongsfjorden på Svalbard. BirdHealth har stor deltagelse fra Polarmiljøsenteret med samarbeidspartnerne Norsk institutt for naturforskning (NINA), Akvaplan-niva og Norsk Polarinstitutt. I tillegg er Universitetet i Tromsø norsk deltager.
Tyvjo er en sjøfugl som hekker i arktiske, sub-arktiske og tempererte deler av Nord-Atlanteren. Nå på seinsommeren studerer forskere fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) arten på Svalbard.
Prosjektansvarlig er Børge Moe i samarbeid med Sveinn Are Hanssen og Jan Ove Bustnes.
- Tyvjoen har et interessant trekkmønster fordi den er den eneste sjøfuglen på Svalbard, i tillegg til rødnebbterne, som trekker helt til den sørlige halvkule på vinteren. Observasjoner tyder på at den kanskje trekker så langt sør som Sørishavet.
- Likevel finnes det ingen data på individuelle fugler som viser trekkruten og hvilket område den tilbringer på vinteren, forteller Sveinn Are Hanssen, som tilhører NINAs avdeling ved Polarmiljøsenteret i Tromsø.
Polarårprosjekt
Nå ønsker fugleforskerne å finne ut hvor tyvjoen er om vinteren. Studien vil bli gjort som en del av den eksisterende aktiviteten i Polarår-forskningsprosjektene COPOL og BirdHealth.
- Vi benytter en miniatyr-datalogger (GLS-logg) på 1,5 gram som festes til fotringen som fuglen har på seg, for å dokumentere dette. Denne dataloggeren er lyssensitiv og registrer geografisk posisjon ut fra tid og daglengde, sier Hanssen.
GLS-loggeren vil gi data på individuelle trekkruter og overvintringsområder. Det finnes ingen tidligere studier som viser slike data for denne arten.
Betydning
- I tillegg vil informasjonen om trekkruter og overvintringsområder ha betydning for tolkingen av miljøgiftdataene som vi får gjennom COPOL prosjektet. Miljøgiftnivåer påvirkes av de leveområdene dyrene befinner seg i.
- Hvis vi kan dokumentere at individene fra denne populasjonen overvintrer helt sør i Atlanterhavet eller i Sørishavet, så vil det kunne bidra til å forklare en sammensetning av miljøgifter som skiller seg fra andre sjøfugler som befinner seg kun på den nordlige halvkulen, sier Sveinn Are Hanssen.