Fotball på tv gir ikke automatisk høye seertall. Fotballkamper er avhengige av god plassering i kanalenes sendeskjema, fastslår BI-forsker Mona K. Solvoll i ny studie.
Norges fotballforbund har gjennom de siste årene lyktes med å selge medierettighetene til norske fotballkamper for svimlende summer.
De kommersielle medieaktørene bruker en betydelig andel av sine innkjøpsbudsjetter til å kjøpe de attraktive kampene.
Det er heller ingen tvil om at svært mange nordmenn er opptatt av fotball. Men, tv-fotball gir ikke automatisk høye seertall, viser en fersk studie gjennomført ved Handelshøyskolen BI.
Doktogradsstudentene Hallvard Johnsen og Mona K. Solvoll har gjennomført en analyse av alle tippeligakamper som ble sendt på TV2 og NRK i perioden fra 1998 til 2007.
Resultatene blir presenter i det internasjonale vitenskapelige tidsskriftet European Sport Management Quarterly.
Timing teller
BI-forskerne avliver den etablerte oppfatningen om at ”innhold er konge” (Content is King) for allmennkringkasterne.
Også fotball er avhengig av å bli sendt i kanalenes beste sendetid (prime time) for å tiltrekke seg mange seeere.
Det ble sendt i alt 212 tippeligakamper på TV2 og NRK i perioden 1998 til 2007. I gjennomsnitt samlet de TV-sendte tippeligakampene 458 000 seere.
Johnsen og Solvoll kan dokumentere store svingninger i seertallene.
Kun 148 000 seere så den minst populære fotballkampen, mens periodens mest populære tv-sendte fotballkamp samlet nærmere én million nordmenn foran tv-apparatene (938 000 seere).
Fotball-lørdagen er historie
For mange nordmenn var tippekampen ukens store høydepunkt som samlet store deler av folket hver lørdag ettermiddag i fotballsesongen. Slik er det ikke lenger.
Lørdag ettermiddag og kveld er nå de minst populære tidspunktetene for tv-fotball, med en gjennomsnittlig seeroppslutning på 308 000 (lørdag ettermiddag) og 375 000 (lørdag kveld).
Søndag fremstår som den klart beste fotballdagen både for NRK og TV 2.
Kveldskampene på søndagene hadde i snitt 544 000 seere i perioden fra 1998 til 2007.
Kamper på ukedagene følger som en god nummer to med 473 000 seere i snitt, etterfulgt av kamper på søndag ettermiddag med 459 000 seere i snitt.
- Det kan virke som om allmennkringkasternes stolte historie i å disiplinere seerne til å se fotball på lørdag ettermiddag, er i ferd med å smuldre bort, fremholder Solvoll.
Annonse
Nå er det bare de som er «svært» eller «ganske» interessert i fotball som samles foran skjermen en lørdag ettermiddag. Resten av folket bruker tiden på andre aktiviteter.
Kamp om sendetid
Studien viser videre at kamper på kveldstid trekker flere seere enn kamper som sendes før klokken 19.00.
- Dette er nedslående nyheter for tv-kanalene og for seere som ønsker et bredt programtilbud, fremholder BI-forskeren.
Funnene indikerer at tv-fotballen er like avhengig av en plass i den hellige «prime time» som andre programmer, for å få gode seertall.
Dette medfører også en intens kamp mellom programmer om den eksklusive plassen i prime time.
Og, fordi fotballrettighetene er såpass kostbare, har ikke kanalene råd til å plassere mange fotballsendingene i andre tv-tider, ifølge Solvoll.
En trøst for kanalene er at interessen for tv-fotball bryter med det vanlige årstidsmønsteret for tv-tittingen. Vanlig tv-titting har lavest oppslutning om sommeren, etterfulgt av høsten.
Lokalderby og Rosenborg-effekten
Forskningsstudien viser at lokalderby (lokaloppgjør) generelt trekker flere seere, også på ufordelaktige tidspunkter, enn andre kamper.
De klassiske ”Best-i byen”-oppgjørene mellom Vålerenga og Lyn trekker for eksempel i snitt 66 000 ekstra seere.
Rosenborg kan også karakteriseres som en seermagnet. Klubben trekker i gjennomsnitt 70 000 flere seere enn andre lag.
Annonse
Disse kampene vil kunne tåle en mindre fordelaktig plass i programskjemaet.
- Tv-seernes interesse for fotball følger det samme mønsteret som deres generelle seervaner. Kveld er en bedre tv-tid enn ettermiddag, også for fotball.
- Søndag er en bedre tv-dag enn andre dager, også for fotball, mens våren kanskje er en bedre årstid for fotball enn for andre programmer, konkluderer Solvoll.
Referanse:
Johnsen, Hallvard og Solvoll, Mona: ”The Demand for Televised Fotball”, European Sport Management Quarterly, Vol. 7, No. 4, 311-335, December 2007.