Forurensningsproblemer i bunnsedimenter i fjorder og havner bør primært løses med lokalt tilpassede tiltak. Dette er en av de foreløpige konklusjonene fra et stort forskningsprosjekt på NGI. Men alle fjorder og havner er forskjellige, og derfor må løsningene skreddersys for hvert enkelt tilfelle.
Forurensede sedimenter er et problem i mer enn 100 havne- og fjordområder langs norskekysten. I 31 områder er forholdene så ille at matmyndighetene har gitt kostholdsrådet at fisk og skalldyr ikke bør spises for ofte.
"Når forurensede sedimenter plasseres forsvarlig i et strandkantdeponi gjenvinner man også areal, som her i Gunnekleivfjorden"
I Stortingsmelding nr 14 fra 2006 - “Sammen for et giftfritt miljø” - har regjeringen utpekt 17 områder hvor det haster aller mest å få gjort noe med problemene.
I flere av områdene, som i havnene i Oslo og Hammerfest, er tiltakene allerede i gang, til dels akkompagnert av et stort folkelig engasjement.
Hva kan gjøres?
"Gijs Bredveeld"
Forskningsbasert kunnskap om hva man kan gjøre med forurensede sedimenter på bunnen av havna eller lenger utover i fjorden var begrenset da SIP-prosjektet “Stabilitet av forurensede sedimenter” begynte i 2003, forteller prosjektleder Gijs Breedveld ved NGI.
Forkortelsen “SIP” står for “Strategisk Instituttprogram” og forteller at NGI har fått penger fra Norges forskningsråd for å drive forskning på et område hvor det er av nasjonal interesse å utvikle mer kunnskap.
Tiltak må ikke skape nye problemer
Prosjektet avsluttes våren 2008, men noen konklusjoner er klare. En av dem er at forurensningsproblemer fortrinnvis bør løses lokalt.
-Ingenting blir bedre av å frakte forurensningene til noen andres bakgård, sier Breedveld.
"Oversikt over områder med forurenset sjøbunn i Norge"
Tiltak må ikke forårsake større utslipp av miljøskadelige stoffer enn det som ligger i sedimentene fra før. Stikkordet er miljøeffektivitet for hele tiltaket. Eksempelvis vil mange renseteknikker være både meget energikrevende og gi nye utslipp til luft eller vann.
En annen konklusjon er at hvert forurenset område er unikt, og at det derfor bør utvikles skreddersydde løsninger for hvert enkelt havne- og fjordområde. Det finnes ikke én standardløsning som kan brukes i alle havner og fjorder i Norge.
Tenke globalt, handle lokalt
Miljøslagordet Tenke globalt, handle lokalt gjelder. Det optimale er å finne en lokal løsning hvis den er miljømessig forsvarlig. NGI og samarbeidspartnerne har undersøkt et knippe ulike tiltak som kan brukes i mange av de forurensede havne- og fjordområdene langs norskekysten:
Tildekking med rene masser
Kjemisk stabilisering av sedimentene
Solidifisering - for å gjøre sedimentene tettere og hardere
Deponering under vann
Plassering i spesialdeponi
Deponering på land
Hindre spredning til næringskjeden
Stortingsmeldingen fastslår at “Gamle forurensninger i grunnen eller under vann skal hindres fra å spre seg videre eller å bli tatt opp i planter, dyr eller mennesker”.
Annonse
Forurensningene er ikke noe problem hvis de ikke kommer i kontakt med levende organismer. Den beste løsningen vil være å la forurensningene ligge i ro på sjøbunnen og dekke dem til med rene masser, slik at miljøgiftene ikke kommer ut i vannet.
Men hvis de lokale forholdene tilsier at dette ikke er mulig, må de forurensede sedimentene mudres opp og legges et annet sted.
- Da må vi også være klar over at selve mudringen fører til en viss spredning, forklarer Breedveld.
Byutvikling krever også miljøtiltak
Lokale løsninger må ta utgangspunkt i at man analyserer det aktuelle forurensningsproblemet, både for innholdet av miljøgifter, deres oppførsel i naturen og sedimentenes karakter. Dette kan for eksempel avgjøre om blanding med sement og bruk av massene til ny byggegrunn kan være et aktuelt tiltak.
Man kan også vurdere å tilsette kjemiske stoffer som binder forurensningen fastere til partiklene der de ligger, og dermed hindre spredning til næringskjeden.
-I mange tilfeller handler dette også om byutvikling. Den miljømessig beste løsningen må ta hensyn til hvilke utviklingsplaner og -muligheter som foreligger for det aktuelle området. Men det aller viktigste er naturligvis at det ikke tilføres nye forurensninger til området og at kildene er under kontroll, sier Breedveld.
Utnytte mulighetene
Lokale løsninger brukes nå i flere prosjekter. I Oslo havn mudres sedimentene opp og deponeres og tildekkes på dypt vann litt lenger ute. I Hammerfest mudres sedimentene opp for å blande inn sement og bruke dette til å lage ny byggegrunn for et kulturhus i strandkanten.
"Eksempel på forurenset sjøbunn, behandlet med aktivt kull"
Et annet spennende eksempel på en lokal løsning er Ranfjorden, hvor bunnen er sterkt forurenset etter mange års utslipp fra tungindustri. Samtidig slipper Rana Gruber i det samme området ut betydelige mengder partikler fra sin råvareproduksjon.
Annonse
Den instinktive reaksjonen ville vært å hente opp de forurensede sedimentene og skjerpe kravene til utslipp. Men siden de nye utslippene består av rene masser, fungerer de faktisk som en “gratis” tildekking av de forurensede massene og er dermed spesielt nevnt i tiltaksplanen for Ranfjorden.
Rimeligere opprydding enn fryktet - med naturens hjelp
I 2000 ble det anslått at det ville koste cirka 20 milliarder kroner å løse forurensingsproblemene i norske fjorder og havner. Men NGI tror det i dag vil koste vesentlig mindre å løse problemene ved hjelp av skreddersydde og kostnadseffektive tiltak.
-Alt vi har sett på hittil, viser at de beste løsningene kommer når vi spiller på lag med naturen og hjelper den. Tung teknologi eller omfattende inngrep er ikke alltid nødvendig. Så lenge vi klarer å redusere kildene, har naturen stor evne til å ordne opp på egenhånd, forklarer Breedveld.
