Glomfjorden i Nordland er mer preget av overgjødsling nå enn tidlig på 1990-tallet. Årsaken er utslipp av plantenæringsstoffer fra gjødselfabrikken innerst i fjorden.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Matter med grønnalger (til venstre) erstatter forskjellige arter tang (til høyre) i den mest forurensede delen av strandsonen i Glomfjord. (Foto: Janne K. Gitmark, NIVA)
Det er hovedsakelig tang i fjæresonen som viser en ytterligere reduksjon de siste tiårene.
– Glomfjorden, som i utgangspunktet er en næringsfattig fjord, er lokalt tydelig overbelastet med næringsstoffer, påpeker forsker Are Pedersen i Norsk institutt for vannforskning (NIVA).
Mens de biologiske forholdene på sørsiden av fjorden har vært gode siden 1980-tallet, har stasjonene nær gjødselfabrikken innerst fjorden hatt en negativ utvikling.
Den negative utviklingen kan spores 6 kilometer utover langs nordsiden av fjorden. Vannkvaliteten basert på algevegetasjonen i fjæresonen, har her utviklet seg fra «God» til «Dårlig» i denne perioden i henhold til EUs retningslinjer for miljøklassifisering.
Jordrotasjonen fører til at overflatestrømmene i fjorden normalt følger sørsiden av fjorden på vei innover og nordsiden på vei ut igjen. Derved vil forurensning fra de innerste deler av fjorden hovedsakelig påvirke strandsonen på nordsiden av fjorden.
– Vannutskiftningen i fjorden er naturlig begrenset da Glomfjorden er en typisk terskelfjord med stor vanndybde innerst og terskel ut mot åpent hav, understreker Pedersen.
Mindre ferskvann
Ferskvannstilførselen er dessuten betydelig redusert etter at tilsig til Glomfjorden er overført til ny kraftstasjon i nabofjorden. Dette har bidratt til redusert fortynning av utslippene av fosfor og nitrogen.
Utslippene fra gjødselfabrikken til fjorden ble betydelig redusert på slutten av 1980-tallet, men har holdt seg på omtrent samme nivå siden 1990.
På de undersøkte stasjonene ble det utført registreringer av dyr og fastvokste alger i to dybdenivåer, ett i fjæra og ett i sagtangbeltet like under fjæra. Rammene har en størrelse på 150 x 60 centimeter og er inndelt i 90 ruter. Metoden innebærer en registrering av antallet alger og dyr i 30 tilfeldig valgte ruter, hvilket gir et godt grunnlag for senere statistisk behandling. Rammene ble plassert på faste, markerte flater på fjellet, slik at nøyaktig samme område ble undersøkt alle år. (Foto: NIVA)
I tillegg til dårligere forhold for fastvokste alger i fjæra, var planktonalgene også i dårligere forfatning ved at de ofte var dekket av små partikler og hadde unormal skallbygging.
Gjennomsnittlige næringssaltkonsentrasjoner i vannet viste at vannkvaliteten i nærheten av utslippet fra Yara Glomfjord til tider var dårlig.
På bunnen under fjæresonen har det derimot skjedd en bedring som hovedsakelig skyldes at redusert beitepress fra sjøpinnsvin har gitt økt tilvekst av alger og rikere algesamfunn.
Mindre tang
Et tydelig tegn på denne negative utviklingen har vært en kraftig reduksjon av tang-vegetasjonen (brunalger) i strandsonen, som i stor grad er erstattet av hurtigvoksende, trådformede grønnalger.
Det har vært en reduksjon av tang i fjæresonen på alle stasjoner på nordsiden av fjorden og utenfor utslippet fra Yara Glomfjord.
Undersøkelsene viser at de negative effektene avtar ned mot fem meters dyp.
Annonse
– Dette skyldes naturlige strømmønstre som fører forurensede vannmasser ut langs nordsida av fjorden, sier forsker Are Pedersen.
Effektene på dyrelivet er mindre enn på algene. Det mest påfallende trekket ved dyresamfunnet på grunt vann er at den store forekomsten av kråkeboller har avtatt siden 1990-tallet.
Deler av Glomfjorden, som ligger like ved Svartisen, er preget av industriutslipp av nitrogen og fosfor. Yara Glomfjord er den nordligste mineralgjødselfabrikken i verden, og ligger innerst i Glomfjorden i Meløy kommune. Tilgang til store mengder vannkraft gjorde at Norsk Hydro bygget og satte i drift en ammoniakkfabrikk her i 1949. (Foto: (Kart: Statens Kartverk))
Dette har trolig sammenheng med storskala fenomener langs Helgelandskysten, og kan ikke forklares av forholdene i Glomfjorden.
– Det kan også være sekundære effekter av næringssaltutslipp som har forårsaket endringene ved at beitepresset fra snegl har økt, understreker Pedersen.
Redusert
Næringssaltutslippet fra Yara Glomfjord ble redusert på 1980-tallet, men de er fortsatt betydelige (cirka 600 tonn nitrogen og 30 tonn fosfor årlig) og forårsaker negative effekter på algesamfunnet i fjæresonen i fjorden.
Nye utslipp fra industriparken i Glomfjord har kommet til etter 1995 etter tilvekst av ny virksomhet, men ifølge utslippsarkivet til Klima og forurensningsdirektoratet (Klif), skal ikke disse inneholde næringsstoffer av betydning.
Undersøkelsen er utført på oppdrag fra Yara Glomfjord i forbindelse med godkjennelse av eksisterende utslippstillatelse fra Klif.
– Yara Glomfjord er kjent med at det er redusert vanngjennomstrømming i fjorden, derfor ble vi ikke svært overrasket, sier HMS-sjef Erik Knutssøn fra Yara Glomfjord.
– Men det er bra at vi nå har dokumentasjon på utviklingen. Hensynet til miljøet er et prioritert innsatsområde for Yara, og vi er allerede i dialog med Klif om mulige løsninger som kan forbedre produksjonen vår slik at utslippene reduseres.
