Norsk jordbruk ingen miljøidyll

I reklamene trives kyrne på rene, norske beitemarker. De kan knapt ha noen negative virkninger på miljøet. Men er det virkelig slik?

Publisert

Middels melkeproduksjon per ku og omfattende bruk av kunstgjødsel til små avlinger av grovfõr bidrar til at norsk melk- og kjøttproduksjon kanskje ikke er så miljøvennlig som vi innbiller oss.

En omfattende undersøkelse har tatt for seg tre ulike modellgårder i Norge og miljøkonsekvensene produksjonen av kjøtt, melk og grovfôr har.

Undersøkelsen er et samarbeid mellom forskere fra Bioforsk og NTNU.

Modellgårder

Forskerne har studert tre modellgårder, i Nord-Trøndelag, Oppland og Rogaland. Dette er ikke vanlige gårder, men er konstruert basert på tall fra Statens landbruksforvaltning.

– Regioner ble først valgt ut og vi bestemte blant annet at det kun skulle produseres melk, kjøtt og grovfôr på gården og at ikke noe av grovfôret skulle selges ut, sier Anne-Grete Roer Hjelkrem, som nå arbeider ved Bioforsk, men som var tilknyttet program for industriell økologi ved NTNU da undersøkelsen fant sted.

Etter disse kriteriene ble representative, typiske gårder med medium intensitet valgt ut. Det dreier seg om typiske, representative tall for regionen, ikke en bestemt gård hvor de har fått data fra.

– Vi har fått pekt på viktige faktorer for miljøutslipp ved denne typen produksjon, sier Hjelkrem.

Dette under norske forhold og med norske landbruksmetoder.

Klimagasser

Forskerne har fokusert på globale oppvarmingspotensialer (GWP), et mål på oppvarmingseffekten som ulike drivhusgasser har på atmosfæren, men også inkludert 11 andre miljøkategorier.

– Dette er så komplekst at det er vanskelig å formidle alle på en oversiktlig måte. Akkurat nå er det et stort fokus på GWP i samfunnet og vi valgte derfor å fokusere mest på GWP. Men i vårt arbeid så er andre miljøfaktorer like viktige, understreker Hjelkrem.

 (Foto: Bioforsk)
(Foto: Bioforsk)

Produksjon av grovfôr, kraftfôr og direkte utslipp fra dyrene bidrar sterkt til miljøbyrdene ved produksjon av både melk og kjøtt.

Omfattende

CO2-ekvivalenter er en enhet som brukes for å beskrive utslipp av klimagasser. Forskerne fant ut at produksjonen av ett kilo norsk melk ga rundt 1,5 til 1,6 kilo CO2-ekvivalenter.

Produksjonen av ett kilo storfekjøtt ga utslipp av 17,7 til 18,4 kilo CO2-ekvivalenter.

Utenlandske undersøkelser har kommet frem til resultater som ligger fra omtrent samme utslipp av klimagasser som her i Norge, men også ned til bare 55 prosent av utslippene.

Forskerne her vil likevel ikke konkludere med om norsk produksjon av melk og kjøtt er mer eller mindre forurensende enn den i andre land. Til det er denne undersøkelsen for ulik tidligere forskningsprosjekter andre steder i Europa og i New Zealand.

Den er svært omfattende, og tar hensyn til alt fra fremstilling av medisiner til produksjon av utstyret som brukes på gården. Dermed blir ikke resultatene direkte sammenlignbare.

Klimagassutslippene blir for eksempel redusert med henholdsvis 9 og 8 prosent for melk og kjøtt dersom du ser bort fra produksjon av maskiner, bygninger, medisiner, vaskemidler, frø, gjerder og pesticider.

Ulike sider

Det er ikke funnet klare forskjeller mellom de tre undersøkte gårdene, men større avlinger av grovfôr, bedre kvalitet på fôret og lengre beitesesong kan ha noe å si for at utslippene blir mindre i Rogaland per produserte enhet.

På modellgården i Oppland drives det også mer intensiv produksjon av slaktedyr, som gir mindre miljøskader, men dette har mer sammenheng med driften av gården, ikke med området.

Landbruk har selvsagt også andre sider som bidrar i en retning som kan oppfattes positivt for miljøet. Både dyrket mark og åpne enger kan for eksempel være bra for det biologiske mangfoldet.

Referanse:

Roer m.fl: Environmental impacts of combined milk and meat production in Norway according to a life cycle assessment with expanded system boundaries, Livestock Science, Volume 155, Issues 2–3, August 2013, Pages 384–396, doi:10.1016/j.livsci.2013.05.004.