Rekruttering i sommersol

Bjerknessenteret for klimaforskning finner ikke gode nok doktorgradskandidater ved norske institusjoner. Med sommerskole håper de å lokke til seg morgendagens toppforskere.

Published
I pausene mellom forelesningene ved forskningsstasjonen på Espegrend får forelesere og PhD-studenter muligheten til å bli bedre kjent med hverandre. Fra venstre: Professor David W. J. Thompson (Colorado State University), Professor David Battisti (University of Washington), Sturla Winger Svendsen (Universitetet i Bergen), Robert Nicholas (University of Washington) og førsteamanuensis Ulysses Ninnemann (Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret).
I pausene mellom forelesningene ved forskningsstasjonen på Espegrend får forelesere og PhD-studenter muligheten til å bli bedre kjent med hverandre. Fra venstre: Professor David W. J. Thompson (Colorado State University), Professor David Battisti (University of Washington), Sturla Winger Svendsen (Universitetet i Bergen), Robert Nicholas (University of Washington) og førsteamanuensis Ulysses Ninnemann (Universitetet i Bergen og Bjerknessenteret).

Bjerknesenterets sommerskole:

• Bjerknessenteret for klimaforskning koordineres av Universitetet i Bergen i samarbeid med Havforskningsinstituttet, Nansensenteret og Unifob AS.

• Sommerskolen finansieres gjennom bevilgninger fra Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU), Norges forskningsråd, Bjerknessenteret, University of Washington og Massachusetts Institute of Technology (MIT).

• Årets sommerskole er den første av en årlig serie på tre. Neste år arrangeres den faglige sammenkomsten i Seattle, med professor Battisti som koordinator.

• I 2011 planlegges møtet igjen lagt til Norge, men denne gangen organisert av MIT og lagt til deres forskningsstasjon i Lyngen i Troms.
 

Doktorgradsstudenter fra en rekke land har de siste to ukene fått mulighet til å diskutere avhandlingene sine og relaterte problemstillinger med noen av verdens fremste klimaforskere.

Ved Espegrend marinbiologiske forskningsstasjon ved Raunefjorden utenfor Bergen har 26 forelesere og PhD-kandidater fra flere av verdens mest anerkjente universiteter vært samlet i første halvdel av juni.

Temaet for årets sommerskole var klimadynamikk, med fokus på de storstilte varmetransportene i havet i fortid, nåtid og fremtid.

Målet er å videreutvikle den teoretiske forståelsen og modelleringsverktøy som kan forutsi, med større sikkerhet, fremtidige vær- og klimaendringer.

Avhengig av internasjonal rekruttering

Sommerskolen gir også Bjerknessenteret en mulighet til å vise seg fram for fremtidige forskere.

Fra Bjerknessenteret deltar seks doktorgradsstudenter ved årets sommerskole, hvorav bare to er norske. De andre deltakerne kommer hovedsakelig fra institusjoner i USA, Storbritannia, Frankrike og Tyskland.

Å møtes på denne måten gjør ifølge visedirektør ved senteret, professor Tore Furevik, den fremtidige rekrutteringen av samarbeidspartnere og medarbeidere enklere.

– Tilfanget av gode kandidater fra norske instutisjoner er for lavt, og sommerskolen er et viktig ledd i internasjonaliseringen vår. Et overordnet mål er å styrke båndene mellom Bjerknessenteret og tunge forskningsinstitusjoner i utlandet, sier han.

Landbaserte og flytende (i bakgrunnen) vanntanker ved Espegrend marinbiologiske forskningsstasjon blir blant annet brukt til å finne ut mer om sirkulasjonsmønstrene i vann.
Landbaserte og flytende (i bakgrunnen) vanntanker ved Espegrend marinbiologiske forskningsstasjon blir blant annet brukt til å finne ut mer om sirkulasjonsmønstrene i vann.

– Denne studentgruppen representerer morgendagens toppforskere. For dem er det spesielt verdifullt å bli eksponert for den siste forkningen på området, legger Furevik til.

Samtidig er det en mulighet for studentene å knytte kontakter og bygge nettverk for en fremtidig karriere.

Forsker Helen Johnson fra University of Oxford har nylig begynt å undervise i hjemlandet, og synes sammenkomsten er en glimrende mulighet til å sette seg inn i nye problemstillinger, og bli kjent med likesinnende.

– Jeg har allerede lært masse, jeg føler meg som student igjen. I denne settingen er det heller ingen forstyrrelser, og vi har faktisk tid til å bli kjent med hverandre, sier hun.

Norske Kjetil Våge, som er på bergensbesøk som student fra Massachusetts Institute of Technology (MIT) sier seg enig.

– Foredragene og diskusjonene har vært veldig lærerike, sier han.

Godt kvalifisert

Ifølge Kerim Nisancioglu, som også er ansatt som forsker ved Bjerknessenteret, var interessen for deltakelse ved sommerskolen stor.

– Av rundt 90 søkere var over to tredeler mer enn godt kvalifisert, sier han.

– Ideen var å samle folk med forskjellig bakgrunn, men som alle er interessert i klima, legger han til.

Opplegget er en del av Kunnskapsdepartementets partnerskapsprogram for utdanningssamarbeid mellom Norge og Nord-Amerika, som administreres av Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU).

Samspillet

Professor David Battisti diskuterer gjerne både sine egne og studentenes vitenskapelige teorier.
Professor David Battisti diskuterer gjerne både sine egne og studentenes vitenskapelige teorier.

Professor i atmosfærisk vitenskap, David Battisti fra University of Washington var en av foreleserne. Forskningen hans fokuserer på forståelsen av de naturlige variasjonene i verdens klimasystemer.

– Noe av det jeg er mest interessert i er å kartlegge og bedre forstå hvordan samspillet mellom hav, atmosfære, land og sjøis fører til klimavariasjoner fra tiår til tiår i nord-Europa og Arktis.

– Vi vet at klimaendringene skjer, men vi vet fortsatt for lite om hvordan de naturlige endringene spiller inn, og om de i løpet av det neste tiåret vil ha en forsterkende eller dempende effekt på klimaendringene, sier han.

I forelesningssalen på Espegrend blir professor Battisti nærmest bombardert med spørsmål fra nysgjerrige doktorgradsstudenter. De vil vite mer.

– Noen ganger må jeg bare svare at “jeg vet ikke – fremtiden vil gi oss svaret”. Det er utrolig viktig og fruktbart for unge forskere å møtes på en arena som dette og ha muligheten til å diskutere vitenskapelige problemstillinger med likesinnede fra forskjellige universiteter og med forskjellig bakgrunn.

– Disse unge menneskene er tross alt noen av de mest lovende innen sine fagfelt, og vil i fremtiden forhåpentligvis kunne svare på mange av spørsmålene som i dag står åpne, sier Battisti.

Etterlyser mer folkeopplysning

Professor David W. J. Thompson legger frem siste nytt innen sirkulasjonsteori for studentene ved sommerskolen.
Professor David W. J. Thompson legger frem siste nytt innen sirkulasjonsteori for studentene ved sommerskolen.

Professor David W. J. Thompson fra Colorado State University holdt også forelesninger ved sommerskolen. Han er spesialist på de store atmosfæriske sirkulasjonsmønstrene i verden.

Gjennom overvåkning av vindsystemer er håpet å kunne utvikle sikre værvarslingssystemer som kan gjøre det mulig å langtidsvarsle vær 5-6 uker frem i tid. Dette fagfeltet nærmer seg et gjennombrudd, ifølge Thompson.

– I løpet av de neste 10-15 årene vil vi ha nok data tilgjengelig for å kunne dra konklusjoner om hvordan de store atmosfæriske sirkulasjonsmønstrene i verden oppfører og endrer seg, og man vil dermed kunne  forutsi ekstremvær lengre tid i forveien, sier han.

Thompson mener at fokuset på global oppvarming er alt for ensrettet, ettersom det er andre og minst like viktige faktorer som spiller inn i klimaendringene. Han etterlyser større grad av folkeopplysning på klimafeltet.

– Samfunnets forståelse av klimaet og systemene som påvirker det er nødvendig for å kunne ha en god debatt, sier han.

Ifølge Furevik har norske medier siden finanskrisen inntraff fokusert ufortjent lite på klima og forskning. Han mener også at samfunnets kunnskapsnivå må heves, og at mediene spiller en viktig rolle i dette. De enkle og tabloide fremstillingene bør vike for de mer aktuelle, og nødvendigvis mer komplekse virkelighetsbildene.

– Utsiktene for norsk klimaforskning er dårlig på grunn av manglende finansiering. Derfor er det spesielt viktig at mediene i større grad griper fatt i klimaproblematikken for å få regjeringen og politikerne på rett spor, sier han.

– Det er for eksempel på høy tid at vi slutter å debattere om klimaendingene er menneskeskapte eller ikke.