Knut Ole Viken klaver et tre, det vil si å måle diameteren på stammen i brysthøyde. Et tre er definert som større enn fem centimeter i brysthøyde, og alle trær over fem centimeter i diameter blir registrert og målt.  (Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO)
Knut Ole Viken klaver et tre, det vil si å måle diameteren på stammen i brysthøyde. Et tre er definert som større enn fem centimeter i brysthøyde, og alle trær over fem centimeter i diameter blir registrert og målt. (Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO)

Noen bruker sommeren til å telle trær

Både faren og onkelen gjorde det før han. Nå er det Knut Ole Viken som bruker somrene til å telle og måle trær. 

Publisert

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer

Fact: Click to add text

Folk i felt

Feltsesongen er viktig for mange av NIBIOs ansatte. I løpet av noen få hektiske dager og uker skal det samles inn store mengder data – fra skogen, fra fjellet, fra åkeren, fra drivhuset, fra frukthagen, fra jorda og fra havet. Data som senere skal analyseres og danne grunnlag for rapporter, kart og vitenskapelige publikasjoner.

I en artikkelserie fra Nibio kan du lese om hva forskerne egentlig holder på med på feltarbeid.

Her kan du lese flere saker fra forskere i felt. 

Sommer betyr feltarbeid for mange forskere. I løpet av noen få uker skal det samles inn data fra både skog, fjell, åker og eng. 

En av dem som tilbringer sommermånedene ute blant trærne for å taksere skog, er Knut Ole Viken fra Lillehammer. Det har han gjort helt siden 1983. Og faren og onkelen hans i mer enn 40 år før det.

I år har vi blitt med Viken ut på i felt for å finne ut hva han egentlig driver med. 

Men for å forstå mer av hvorfor vi takserer skog, må vi noen hundre år tilbake i tid. 

Bekymret for at skogen skulle forsvinne

Skogen i Norge vokser voldsomt, men det har ikke alltid vært slik. Etter Svartedauden grodde mye av skogen igjen. Et stadig økende behov for trevirke førte imidlertid til at skogen ble utarmet gjennom middelalderen og utover på 1800-tallet.

Økt befolkningsvekst, stadig mer industriell aktivitet, økt etterspørsel og høye priser på norsk trevirke skapte bekymring for at skogen skulle forsvinne. Det som den gangen var Norges nest største næringsvirksomhet, sto i fare for å miste sitt dyrebare råstoff.

Gjennom fire hundre år, fra oppgangssagen ble vanlig blant bønder på 1500-tallet, ble de største og beste trærne systematisk hogget ned. Det ble ikke plantet etter hogst og den resterende skogen ble stadig mer utarmet.

Det var frykten for at skogen skulle forsvinne som lå bak beslutningen om å starte verdens første landsdekkende skogtaksering i 1919.

Nå, etter snart 100 år med skogtaksering, vet vi at det står 10,9 milliarder trær og nær en milliard kubikkmeter tømmer i norske skoger. Årlig tilvekst er mer enn fordoblet og volumet på skogen er tre ganger det det var på 1920-tallet.

Fra 1960 til 1980 besto Landsskogtakseringens takstlag av som regel tre personer. Her ser vi assistentene Magne Harald Viken og Arvid Viken et sted i Buskerud i 1965. (Foto: Ole Viken)
Fra 1960 til 1980 besto Landsskogtakseringens takstlag av som regel tre personer. Her ser vi assistentene Magne Harald Viken og Arvid Viken et sted i Buskerud i 1965. (Foto: Ole Viken)

Et liv i skogen

Det er ti år siden jeg traff Knut Ole Viken første gang. Han fortalte at han jobbet for Landsskogtakseringen, at han hadde vært med faren sin og onkelen sin på skogtaksering allerede som guttunge.

Selv ble Knut Ole ansatt i Landsskogtakseringen for første gang i 1983. Og hver sommer, bortsett fra tre år, har han vært i felt og registrert skog rundt om i hele Norge.

Knut Ole arbeidet i syv år som feltassistent og i 1995 ble han lagleder. De siste ti årene har han ledet feltarbeidet i Landsskogtakseringen og passer på å få med seg minst to måneder med feltarbeid hver sommer.

Som leder for feltarbeidet har han det praktiske ansvaret for at i alt 13 000 skogdekte flater får besøk i løpet av de fem årene hvert tidsintervall i Landsskogtakseringen varer.

Det er 10,9 milliarder trær i Norge, men om alle småplantene også inkluderes, så øker tallet til over 80 milliarder, det blir 15 000 trær per innbygger. (Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO)
Det er 10,9 milliarder trær i Norge, men om alle småplantene også inkluderes, så øker tallet til over 80 milliarder, det blir 15 000 trær per innbygger. (Foto: Lars Sandved Dalen, NIBIO)

Alle flater med skogsmark som er med i undersøkelsen, får besøk. Som regel brukes beina, andre ganger båt, sykkel eller ATV. Men noen få av flatene er så utilgjengelig at det er nødvendig å bruke helikopter. Nå som før er de som måler skolen vanligvis i felt fra mai til oktober. Nytt utstyr, slik som felt-PC og håndholdt GPS, har imidlertid gjort det mulig å oppsøke prøveflatene og utføre registreringene alene.

Representativt utvalg av norsk skog

Landsskogtakseringen teller og måler ikke alle Norges 10,8 milliarder trær. Det holder med et utvalgt på 300 000 trær, gitt at de er representative for skogen i landet og gitt at det er tilfeldig hvilke trær som velges ut til å delta i takseringen.

Hele landet er delt inn i et rutenett på tre ganger tre kilometer. I hver rute er det ett felt som skal undersøkes. Dersom det er trær der, blir feltet oppsøkt av feltarbeidere slik som Knut Ole.

Det første han gjør når feltet er funnet, er å finne prøveflatens midtpunkt. Ut fra dette finner han trærne som ble målt sist gang og merker dem med nummerlapper. Etter merkingen klaves trærne, det vil si at diameteren måles. Deretter måles høyden på noen av de merkede trærne.

Om det har kommet flere trær siden siste besøk, så blir de nye trærne registrert med retning og avstand fra sentrum av flata. Deretter måles diameter og høyde.

Også stående og liggende døde trær blir registrert. Død ved er et viktig livsmiljø for mange rødlistede arter i skog, og Landsskogtakseringens registreringer gjør det mulig å beregne hvor mye liggende og stående døde trær som befinner seg i skogen.

Internasjonal interesse 

Høsten 2015 ble Landsskogtakseringen, som i dag er en del av NIBIO, kontaktet av forskere ved Center for Makroøkologi, Evolution og Klima ved Københavns Universitet. De ønsket blant annet å samle inn bjørkeblader og nålprøver fra noen av prøveflatene til Landsskogtakseringen.

Knut Ole Viken fikk ansvaret for å vise forskerne vei. I tre dager bodde de sammen i skogene i området rundt Notodden og Kongsberg. Knut Ole fortalte sin historie og forskerne ble så fascinert av det de fikk høre, at de gjorde filmopptak med tilhørende intervju.

Se videoen How Norway Saved Its Vanishing Forests:

 

 

– Ja, først var det meningen at det bare skulle være til internt bruk på instituttet i København. Som bakgrunnsinformasjon for et doktorgradsarbeid. Men så plutselig i november fikk vi vite at intervjuet hadde blitt til en artikkel som skulle publiseres hos BBC. Det var veldig morsomt, forteller han.

Fra oversikt til miljøovervåking

Den norske skogen er i dag langt tettere enn for 100 år siden og har i dag tre ganger mer trevirke enn da forskere startet skogtakseringen i 1919. Mange klager på at landskapet gror igjen, at det blir for mye trær. Andre mener det er for lite store gamle trær, eller for lite død ved der sjeldne insekter og sopper kan bosette seg.

Fra å være en oversikt over skogressursene, hvor mange kubikkmeter det er av gran, furu og løvtrær, har Landsskogtakseringen beveget seg mer og mer i retning miljøovervåking.

I dag brukes Landsskogtakseringens tall til å rapportere Norges karbonregnskap. Hvor mye karbon er bundet i de norske skoger? Hvor mye CO2 og hvor mye karbon binder trærne i løpet av vekstsesongen? Slike spørsmål kan Landsskogtakseringens tall gi svar på.

Andre forskere studerer det biologiske mangfoldet i skogene. Død ved er for eksempel et viktig levested, ofte for mange sjeldne arter. Oversikt over mengden stående og liggende død ved i skogen? Jo, det har også Landsskogtakseringen.

Norsk institutt for naturforskning (NINA), benytter seg av Landsskogtakseringens prøveflater for å finne ut hvor mye elg, hjort og rådyr beiter. Det gjøres ved å registrere ekskrementer på de ulike prøveflatene. Andre forskere, slik som ved Universitetet i Oslo, studerer livet av sopper i jorda og samler informasjon fra Landsskogtakseringens prøveflater, eller registrerer hvor mye lav som vokser på trestammene, og hvordan laven påvirkes av luftforurensning.

Død ved et viktig levested, ofte for mange sjeldne arter som sopp. Landsskogtakseringen har oversikt over mengden stående og liggende død ved i skogen. (Foto: Lars Sandved Dalen)
Død ved et viktig levested, ofte for mange sjeldne arter som sopp. Landsskogtakseringen har oversikt over mengden stående og liggende død ved i skogen. (Foto: Lars Sandved Dalen)

Avgjørende kunnskap

Og andre igjen, slik som Chelsea Chisholm fra Københavns Universitet, samler noen få bjørkeblader fra prøveflater i Hedmark og Buskerud i sør til Nordland og Troms i nord for å kunne si noe om hvordan klimaendringene og de økte temperaturene, har påvirket skogen i Norge. Vekstsesongen blir nemlig lengre når temperaturen stiger, og skogen i Norge må tilpasse seg disse endringene. Tall fra Landsskogtakseringens lange tidsserier er derfor avgjørende når forskere skal forstå hvordan trærne tilpasser seg endringer i klimaet.

Men det er altså feltarbeiderne, som Knut Ole viken, som samvittighetsfullt samler inn dataene, slik de har gjort det i snart 100 år.