Salmesang gir blodtrykksnedgang

Kirkegjengere har lavere blodtrykk, viser Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Betyr det at det er sunt å tro på Gud?

Publisert
De som går i kirken har lavere blodtrykk. Men forskerne vet ikke om det er god helse som gir religiøse vaner eller om det er troen som gir bedre helse. (Foto: iStockphoto)
De som går i kirken har lavere blodtrykk. Men forskerne vet ikke om det er god helse som gir religiøse vaner eller om det er troen som gir bedre helse. (Foto: iStockphoto)

HUNT-studier om helse

Helse og humor:
Svebak S, Romundstad S, Holmen J. A 7-year prospective study of sense of humor and mortality in an adult county population: the HUNT-2 study. Int J Psychiatry Med 2010;40(2):125-46. Se sammendrag

Helse og kultur:
Cuypers K, Krokstad S, Lingaas HT, Skjei KM, Olov BL, Holmen J: Patterns of
receptive and creative cultural activities and their association with perceived health, anxiety, depression and satisfaction with life among adults: the HUNT study, Norway
. J Epidemiol Community Health 2011 May 23

HUNT Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag hjemmesider

En gruppe forskere lurte på om det var noen sammenheng mellom religiøsitet og helse. De ble overrasket da de fant en klar sammenheng mellom kirkegang og lavere blodtrykk hos både kvinner og menn.

- Vi fant at jo oftere HUNT-deltakerne gikk i kirken, jo lavere var blodtrykket deres, selv når det ble kontrollert for ei rekke andre mulige forklaringsfaktorer, sier stipendiat Torgeir Sørensen fra Menighetsfakultetet og Religionspsykologisk senter i Sykehuset Innlandet.

Dette er den første studien i sitt slag i Skandinavia, med data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Tidligere forskning fra USA har vist at det er en mulig sammenheng mellom kirkegang og blodtrykk.

Torgeir Sørensen (Foto: NTNU)
Torgeir Sørensen (Foto: NTNU)

- Men store forskjeller religiøst og kulturelt gjør det imidlertid vanskelig å overføre disse funnene til norsk sammenheng, mener Sørensen.

I Nord-Trøndelag er omtrent 90 prosent av befolkningen medlemmer av statskirken mens befolkningen i USA sprer seg på et langt videre spekter av tros- og livssynstilbud.

- Cirka 40 prosent går ukentlig til kirken i USA, mens det tilsvarende tallet i Nord-Trøndelag er fire prosent. Derfor forventet vi egentlig ikke å finne noen sammenheng mellom kirkegang og blodtrykk i Nord-Trøndelag.

- Funnene er imidlertid nesten identiske med de som tidligere er rapportert fra USA. Det ble vi overrasket over, sier Sørensen.

Finnes bibelblodtrykket?

- Siden dette er en tverrsnittsstudie, er det ikke mulig å si om det var helsetilstanden som påvirket den religiøse aktiviteten, eller om det var den religiøse aktiviteten som påvirket helsetilstanden, sier en av medforfatterne av studien, professor Jostein Holmen fra Det medisinske fakultet, NTNU.

En tverrsnittstudie sier noe om en gruppe mennesker på et gitt tidspunkt. Den sier ikke noe om årsaksforhold.

- For å kunne bestemme hvordan effekten er må det gjøres nye studier der de samme personene undersøkes på forskjellige tidspunkt, sier Holmen.

For denne studien ble variabelen kirkegang valgt som et uttrykk for religiøs aktivitet, og blodtrykk ble valgt som et helsemål relevant for en rekke sykdommer og tilstander.

Hovedfunnet i studien var at et relevant mål på religiøs aktivitet (kirkegang) hadde sammenheng med et relevant mål på helse (blodtrykk). De som var religiøst aktive hadde bedre helse enn de som ikke var religiøst aktive.

- Studiet av sammenhengen mellom religion og helse har i liten grad konsentrert seg om andre religioner som jødedom og islam. Det er derfor vanskelig å si noe om hvordan denne sammenhengen opptrer i disse miljøene, sier Sørensen.

Humor, kultur og tro

Nord-Trønderne har stilt opp på tre HUNT-undersøkelser siden 1984. Undersøkelsen ser ikke bare på risikofaktorer for sykdom og død, men også mulige helsefremmende faktorer.

Ved HUNT 2, som ble gjennomført i 1995-97, ble sans for humor inkludert i spørreskjemaet. I HUNT 3 (2006-08) var både kulturdeltakelse og livssyn med i undersøkelsen.

Jostein Holmen (Foto: NTNU)
Jostein Holmen (Foto: NTNU)

- Dette er faktorer som tidligere har vært lite undersøkt i studier av befolkningsgrupper. Det som finnes av forskning innen både livssyn og helse kommer i det alt vesentlige fra USA, mens kunnskapen fra Europa og Skandinavia er svært begrenset, sier Holmen som var en av initiativtagerne til HUNT-undersøkelsen tidlig på 80-tallet.

Tidligere HUNT-studier har vist positiv sammenheng mellom humor og helse, og kulturdeltagelse og helse.

- Det ser altså ut til at de livssynsdata vi har fått registrert i HUNT faktisk er relevante for helsen, og dette er interessant i seg selv, mener Holmen.

– At kirkegjengere har lavere blodtrykk gir oppmuntring til å fortsette å forske på feltet. Foreløpig er vi bare i startgropa på et spennende forskningsfelt i Norge, sier han.

Referanse:

Sørensen T, Danbolt LJ, Lien L, Koenig HG, Holmen J. The relationship between religious attendance and blood pressure: The Hunt Study, Norway. Int J Psychiatry in Med, 2011;42(1):13-28 Se sammendrag