Forskere har undersøkt to ulike metoder for masseundersøkelser for tarmkreft.
En masseundersøkelse, screening på fagspråket, er en medisinsk undersøkelse av større grupper mennesker for å avdekke tidlige tegn på sykdom eller risiko for senere utvikling av sykdom.
Den ene metoden forskerne har sett på, er påvisning av blod i avføring. Den andre er direkte inspeksjon av tarmen med tarmkikkert, såkalt sigmoidoskopi.
– Tallenes tale er temmelig klar når det gjelder tarmkreftscreening, sier Atle Fretheim, forskningsleder ved Kunnskapssenteret.
– Enten en velger den ene eller andre metoden så vil screening forebygge dødsfall som følge av tarmkreft.
Det er utført flere studier der forskere har sammenliknet hvordan det går med personer som inviteres til masseundersøkelser for å forebygge tarmkreft, både med testing etter blod i avføring og med tarmkikkert.
Resultatene viser gjennomgående at det blir noen færre dødsfall som følge av tarmkreft blant dem som inviteres til slik undersøkelse, sammenliknet med dem som ikke blir det.
Studiene tyder på at dødeligheten som følge av tarmkreft reduseres med i størrelsesorden 10–30 prosent blant dem som inviteres til å delta i masseundersøkelse.
Usikkert hva som hjelper mest
Men om det er undersøkelse av avføringen eller sigmoidiskopi som er den mest hensiktsmessige metoden er mindre klart.
– Det skyldes at det rett og slett ikke er gjennomført gode sammenliknende studier av de to metodene ennå, sier Fretheim.
Det mangler altså resultater fra studier der en har sammenliknet de to metodene for masseundersøkelse, men for øyeblikket pågår en slik studie i regi av Kreftregisteret i Norge.
Tarmkreftscreening er for øyeblikket innført i to fylker i Norge, og de som inviteres til screening blir gjennom loddtrekning fordelt til enten avføringsprøve eller sigmoidoskopi.
Bakgrunn:
Studien Kunnskapssenteret har utført i samarbeid med forskere ved Universitetet i Oslo, er en såkalt Cochrane-oversikt. Cochrane-samarbeidet er en internasjonal, ideell organisasjon som har som mål å hjelpe folk med å ta velinformerte beslutninger i spørsmål knyttet til helse og sykdom.