Hva er lykke? En følelse, vil mange kanskje si.

Filosofiprofessor Øyvind Rabbås ved Universitetet i Oslo mener det handler mer om et resultat av hva vi gjør, og om vi har fortjent den. 

– Følelser er flyktige, sier han.

– Hva hvis du var lykkelig på jobb, men gikk hjem og ble ulykkelig?

Ofte tenker vi om lykke som et gjennomsnitt. Vi spør oss hvor tilfredse vi er med livet generelt. Men Rabbås er kritisk.

– I begge disse tilfellene ses lykke på som en subjektiv opplevelse, en følelse. Også i psykologisk forskning tar vi gjerne dette for gitt. Få stiller spørsmål ved hva lykke er. Her mener jeg vi kan lære mye av de gamle filosofene. For dem var dette det aller viktigste spørsmålet.

Noe vi fortjener

Rabbås er en av redaktørene for boken The Quest for the Good Life.

Her skriver filosofer fra flere land om antikke filosofers betraktninger av det gode liv, eller lykken. Og de har sett at antikke filosofer som Platon, Aristoteles og Augustin deler en felles tanke: Lykken er ikke en følelse som kommer og går. Lykken er en måte å leve på.

– For disse filosofene var ikke lykke et spørsmål om å ha gode liv med behagelige opplevelser. Aristoteles, som ga den klassiske formuleringen om det gode liv, beskriver velbehag som en belønning vi får når vi lykkes med å mestre livet. De positive følelsene blir et resultat av handlingene våre. Og da har vi fortjent dem, forklarer Rabbås.

Det var altså handlingene, ikke følelsene, som stod i sentrum for de antikke filosofene. Og her kommer menneskelige valg inn i bildet.

Lykken som bonus

– Dyr, for eksempel katter, er på et vis programmert. De har instinkter som forteller dem at de skal jage mus. De kan ikke spørre seg om de heller burde bli vegetarianere. Vi mennesker har selvbevissthet, og vi kan spørre oss hva som gjør livet verdifullt. De antikke filosofene så på livet som en oppgave som vi kan forstå på flere måter, og så er det opp til oss hvordan vi velger å løse den, sier Rabbås.

Aristoteles var den viktigste tenkeren om lykke. Han satte dagsorden for den filosofiske debatten og pekte ut tre dyder som de aller viktigste, nemlig mot, måtehold og rettferdighet.

– Gjennom mot mestrer vi frykt på en god måte. Gjennom måtehold kan vi styre impulsene våre. Og gjennom rettferdighet kan vi veie våre egne ønsker og behov opp mot andres og fordele godene og byrdene på en rettmessig måte. Aristoteles mente at hvis vi klarer dette, vil lykken komme som en bonus, sier Rabbås.

Om å mestre livet

Mens Aristoteles levde rundt 400 år før Kristus, omtaler bokens skribenter også tenkere og filosofer både før og etter.

Den første som blir beskrevet er dikteren Homer, som levde fra rundt 700 år før Kristus. Den siste er Augustin, som levde rundt 400 år etter Kristus og hadde ett bein i antikken og ett i middelalderen.

– De antikke filosofene er enige om at lykke og det gode liv handler om livsmestring. Men de kan ha litt ulikt syn på hva dette innebærer, hva som skal til for å oppnå det og hvilke sosiale og politiske rammer det krever, sier Rabbås.

Han mener selv at de antikke tenkernes syn på lykke har mye for seg.   

– Jeg har stor sans for dette perspektivet. Jeg mener at vi burde slutte å være så opptatt av å kjenne etter hvordan vi har det og i stedet konsentrere oss om hva vi gjør. Det som virkelig betyr noe, er hvilke liv vi lever. Om vi mestrer livet, vil vi ofte belønnes med velbehag. Dette velbehaget vil være fortjent, og det vil være mer bestandig. Å gå direkte på velbehaget fører galt av sted.

Prestasjonsproblemet

Søker vi lykken, må vi altså konsentrere oss om å løse de oppgavene som livet byr på, ifølge filosofene. Eller kanskje vi kan si det slik: For at lykken skal nå oss, må vi fortjene den.

– En god snekker lager gode stoler og bord. En dårlig snekker lager middelmådige eller verre stoler og bord. Den gode lykkes, den andre gjør ikke det. På samme måte sier det ingenting om deg som person hvis du vinner en million kroner i tipping. Men har du tjent en million fordi du har jobbet hardt, brukt dine evner og disiplinert deg selv, har du gjort deg fortjent til belønningen. Andre vil da kunne respektere og beundre deg, ikke bare misunne deg.

Men hva da med dagens prestasjonskultur? Kan de antikke filosofenes høye moralske krav forenes med at mange av oss i dag strever altfor hardt?

– Hva vi skal prestere i, og hvorfor, er viktige spørsmål. Aristoteles mente ikke at det å lykkes i livet handler om å konkurrere med og vinne over andre. Jeg mener at dagens konkurransesamfunn er basert på en misforståelse, der vår lykke gjøres avhengig av andres prestasjoner og oppfatninger av oss, sier filosofen.  

– Skal man vinne over noen, er det over en selv. Ethvert menneske har evner, et potensiale, som det gjelder å realisere. Det er når vi makter å realisere vårt potensiale at livet vårt blir et godt liv. Dette er lykken, slår Rabbås fast.