Kuren basert på rekeskall er trygg å bruke, og de fører heller ikke til så mange bivirkninger som det dagens behandling gjør. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Kuren basert på rekeskall er trygg å bruke, og de fører heller ikke til så mange bivirkninger som det dagens behandling gjør. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Reker kan kurere sopp i underlivet

Reker kan mer enn å fylle smørbrødene mange av oss gjerne spiser en varm sommerdag. Ny forskning viser nemlig at rekeskall kan brukes i behandling mot vaginale infeksjoner.

Publisert

I løpet av livet vil de fleste kvinner bli utsatt for en eller flere vaginale infeksjoner, som for eksempel soppinfeksjon (candida albicans) eller bakteriell vaginose. Disse sykdommene kan være svært plagsomme.

For noen er tilstanden stadig tilbakevendende, og dagens behandling fungerer ikke så godt som ønsket. 60 prosent av alle kvinner som blir rammet av bakteriell vaginose, vil oppleve at en ny infeksjon dukker opp til tross for behandling.

I tillegg kan behandlingen ofte være ubehagelig og mange opplever den som smertefull og irriterende.

Kur fra rekeskall

Letingen etter en bedre kur mot vaginale infeksjoner er ikke over. I forbindelse med sin doktorgradsavhandling ved UiT – Norges arktiske universitet, har Toril Andersen forsket på en kur utvunnet fra rekeskall.

– Fra rekeskall har det blitt produsert et stoff som kalles chitosan. Jeg har laget noen nanopartikler som kalles liposomer, og når disse nanopartiklene blir dekket med chitosan både på utsiden og på innsiden, oppstår det noen nye nanopartikler kalt chitosom, forklarer Andersen.

Hun forteller at chitosan er et naturlig antibakterielt stoff.

– Chitosomer kan hemme veksten av, eller til og med drepe, de bakteriene eller den soppen som gjør at du får vaginale infeksjoner, sier hun.

Trygt å bruke

Forskningen hennes viser at kuren basert på rekeskall er trygg å bruke. Den fører heller ikke til så mange bivirkninger som det dagens behandling gjør.

Toril Andersen i forskningsgruppen «Drug Transport and Delivery» ved Institutt ved farmasi ved UiT. (Foto: UiT)
Toril Andersen i forskningsgruppen «Drug Transport and Delivery» ved Institutt ved farmasi ved UiT. (Foto: UiT)

– Chitosomene kan også kombineres med antibiotika og dermed har man to angrepspunkter, forteller Andersen.

– Chitosomene klamrer seg fast til slimhinnene i vagina. Derfor vil legemiddelet være lengre i vaginaen før det skylles ut.

Lengre kontakttid med slimhinnen betyr lengre kontakt med de mikroorganismene som forårsaket infeksjonen.

– Dermed kan man bruke lavere dosering av legemiddelet, og kanskje vil også behandlingstiden bli kortere.

– Ikke minst kan det være at en behandling holder. I dag må man ofte ha flere runder for å ta knekken på infeksjonen, legger Andersen til.

Ikke på apoteket ennå

Det er nok ennå en stund til du kan gå til legen og be om den nye behandlingen. Så langt har forskningen foregått i et laboratorium, og den nye kuren er ikke prøvd ut på mennesker. Før det kan skje, kreves det mer forskning.

– For min del er arbeidet avsluttet nå, men dette er noe som andre kommer til å forske videre på, forteller Andersen.

Hun har tro på at dette en dag kan lede til et nytt legemiddel for å behandle vaginale infeksjoner.

– Det er veldig fint å tenke på at jeg har bidratt med litt av arbeidet fram mot en bedre behandling enn den vi har i dag, avslutter Andersen.