Forsker Joshua Fenton Cabell stikker et litermål ned i en stor bøtte med flytende brun masse. Langsomt heller han det over i små plastglass. 

– Fiskeslam er stort sett ufordøyet fôr og fiskebæsj. Det inneholder mer energi enn møkk fordi det har mye proteiner og fett, som gir gass, sier Cabell.

Med gode anlegg tilpasset norske gårder, kan altså bønder begynne å produsere biogass.

Biogass kan bli brukt til blant annet oppvarming av vann eller som drivstoff til busser og lastebiler. Gassen har samme sammensetning som naturgass og blir dannet av bakteriar som finnes naturlig i for eksempel myr og i magen til kyr. 

Biogass kan være en god måte å resirkulere næringsstoffer på og gjøre avfall om til noe nyttig. Regjeringen har derfor som mål at 30 prosent av husdyrgjødselen skal igjennom en biogassreaktor innen 2020.

• Les også: Ny reaktor kan auke utvinninga av biogass frå gardsbruk

Proteinshake og kumøkk-yoghurt

Produksjon av biogass er en biologisk prosess hvor flere bakterietyper jobber sammen. Den bakterien som produserer metangass er avhengig av andre bakterier for å bryte ned karbohydrater, fett og proteiner til mindre og mindre molekyler.

Hvis nedbrytingen går for fort så blir det opphoping av fettsyrer og ammonium som gjør at produksjonen stopper opp. Derfor er det nødvendig å blande fiskeslam med andre typer biomasse, eller tynne ut med vann.

Cabell sammenligner det med vårt eget kosthold.

– Fiskeslam er som å ta kosttilskudd eller proteinshake. Men vi kan ikke leve på kosttilskudd, mennesket må ha en variert diett. Yoghurt hjelper oss å opprettholde bakteriekulturen i magen, det er akkurat det samme med biogassprosessen. Kumøkk fungerer som yoghurt for biogassprosessen.

For fiskeslam er virkelig kraftige saker. Det kan illustreres med en varm sommerdag og en lukket tank.

– En gang mottok kollegaen min en tank med fiskeslam fra et settefiskanlegg på Smøla, det er cirka tre timers kjøring fra Tingvoll. Det var en veldig varm dag i mai, så da tanken kom fram til Tingvoll hadde slammet i tanken begynt å gjære og produsere gass. Det var veldig mye trykk når han åpnet lokket, så det var litt som å åpne en brusflaske. Han ble dekket med fiskeslam, ler Cabell.

Det er derfor han sitter her nå, og heller fiskeslam i små beholdere. De skal fryses slik at den biologiske prosessen settes på vent frem til han skal bruke slammet i forsøk.

• Les også: Fra kubæsj til strøm

Den beste kombinasjonen av fiskeslam og kumøkk

Norske gårder har potensiale til å utnytte dyregjødsel til å produsere bærekraftig biogass. I flere land i Europa blir dette gjort i stor skala. Noen av de største hindringene i Norge har vært konkurranse fra lave energipriser i markedet og mangel på anlegg tilpasset norske gårdsbruk.

I Ås tester NIBIO og Antec Biogas AS anlegg tilpasset norske gårdsbruk. Dersom disse forsøkene lykkes så gjenstår det å få økonomi i produksjonen. Litt proteinshake i form av fiskeslam kan være det som skal til.

Forsøkene foregår i et lite rom hvor det står fire reaktorer på rekke. Reaktorene ble først satt i gang med biorest, deretter har de blitt matet med bløtgjødsel (kumøkk) og fiskeslam. Cabell peker på reaktorene og forklarer;

– Her forsker vi på den optimale kombinasjonen av fiskeslam og kumøkk, for å få mest biogass og best prosess. Vi vil ha så mye fiskeslam som mulig for å øke gassproduksjonen og næringsstoffinnhold.

Doblet metangassproduksjon med 20 prosent fiskeslam

Spørsmålet er hvor mye fiskeslam biogassprosessen tåler før den stopper opp. Reaktorene har fått blandinger med alt fra 16 til 100 prosent fiskeslam.

– Konklusjonen er at prosessen tåler cirka 20 prosent fiskeslam i reaktorene. Da ble metangassproduksjonen dobbelt så stor, sammenlignet med produksjon fra ren husdyrgjødsel, sier Cabell.

Han forteller at de nå vil se nærmere på hvorfor metangassproduksjonen stopper opp når det blir for mye fiskeslam i blandinger med husdyrgjødsel.

Det er viktig å få mer kunnskap om dette for å kunne øke metangassproduksjon fra husdyrgjødsel. Energipotensialet per kilo slam fra settefiskanlegg til biogassproduksjon er åtte til ti ganger høyere enn i storfegjødsel. Settefiskanlegg er lukkede anlegg på land som produserer fisk til skal settes ut i oppdrettsanlegg i sjøen.

Lokale samarbeid eller tørket slam

Er dette framtida for norske bønder? Kanskje, men det avhenger av logistikk. En mulig løsning er å utvikle lokale samarbeid der hvor landanlegg for fisk ligger i nærheten av gårder med husdyr. Alternativt kan slammet bearbeides til en annen konsistens og transporteres.

– Fiskeslam inneholder veldig mye vann. Det er både dyrt og tungt, og ikke nødvendigvis klimavennlig å frakte vann over lange avstander, sier Cabell. 

Løsningen kan være pellets eller pulver av fiskeslam.

– Jeg vet foreløpig ikke om noen som har forsket på pellets eller tørrstoff som tilsetning i biogassanlegg med husdyrgjødsel, men det er en interessant løsning, sier Cabell.

Flere leverandører jobber med å utvikle tørre gjødselprodukter fra fiskeslam. Åsen og Flatanger settefiskanlegg har i samarbeid med Sterner Biotek utviklet et gjødselpulver med 96 prosent tørrstoff. Tanken er at produktet skal selges som gjødsel som kan spres direkte på jordet. Det er et stort potensiale for å ta vare på fosfor i fiskeslam og bruke det som gjødsel.

Fosfor er helt essensielt for å produsere mat og det er en begrenset ressurs. Verdens fosfat-gruver er i ferd med å gå tomme og i fremtiden vil vi være helt avhengige av å resirkulere det fosforet som allerede er i omløp.

• Les også: Mulig å gjøre landbruket mer klimavennlig

Fosforgalskap i havet

Cabell merker seg at det er stadig mer fokus på å gjøre oppdrett mer miljøvennlig.

– Det er en økende interesse for fiskeslam, både til biogass for å øke energiproduksjon, og for å ta vare på næringsstoffene, sier Cabell.

I motsetning til en del settefiskanlegg blir ikke oppdrettsanlegg til havs underlagt rensekrav. Per i dag finnes det heller ingen god teknologi for å fange opp fiskeslam fra oppdrettsanlegg i sjøen, og avsalte dette.  

– Plutselig en dag blir det krav om oppsamling av marint slam. I dag er det veldig strenge krav i landbruket til håndtering av gjødsel, men lakseindustrien er ikke regulert. Utslipp av fiskeslam fra norske oppdrettsanlegg tilsvarer kloakk fra 12 millioner mennesker som går rett ut i havet. Dette slammet inneholder like mye fosfor som det brukes i landbruket i hele Norge. Det er galskap, avslutter Cabell.

Snart skal han i gang med å undersøke marint slam kombinert med husdyrgjødsel i biogassproduksjon. Leveransen får han fra et forskningsprosjekt Smøla klekkeri har med oppsamling av slam i sjø.

• Les også: Fra møkk til miljødrivstoff