Ifølge ny forskning velger laksen selv å svømme på dypere vann for å unngå lakselusa. (Foto: Havforskningsinstituttet)
Ifølge ny forskning velger laksen selv å svømme på dypere vann for å unngå lakselusa. (Foto: Havforskningsinstituttet)

Laks med lus liker seg i dypet

Laks med mye lus svømmer dypere enn resten av stimen i de mørke nattetimene. Dette kan være fiskens egen måte å unngå at nye lakselus fester seg.

Published

Om prosjektet:

Forsøket og påfølgende arbeid er gjort i samarbeid mellom Universitetet i Melbourne (Australia) og Havforskningsinstituttet.

Forsøket var en del av doktorgraden til Samantha Bui. Lars Helge Stien, Frode Oppedal og Tim Dempster var veiledere under arbeidet.

Når et dyr får mange parasitter, endrer det ofte adferd. Dette ser også ut til å gjelde når oppdrettslaks har fått mye lakselus.

– Om dagen svømte all fisk dypt i oppdrettsbassengene, men om natten la vi merke til at fisken som hadde mest lus valgte å oppholde seg dypere enn de med mindre lus, og de unngikk helt å være i de øverste fire meterne, forteller Samantha Bui som har tatt doktorgrad på dette temaet.

Det kan se ut som om laksen selv velger å svømme på dypere vann for å unngå lakselusa (på bildet). (Foto: Havforskningsinstituttet)
Det kan se ut som om laksen selv velger å svømme på dypere vann for å unngå lakselusa (på bildet). (Foto: Havforskningsinstituttet)

Lusa holder seg nær vannflaten

Fram til luseeggene klekker, henger de fast i hunnlusen. Når den mikroskopiske larven kommer ut av egget, driver den rundt med strømmen. Når den er så stor at den kan feste seg til laks, kan lusa også så smått bevege seg på egen hånd mot lyset og overflaten selv om den fremdeles fraktes rundt av strømmen.

I denne perioden oppholder lakselusa seg mest i de øverste meterne av vannet.

– Grunnen til at laksen som alt hadde mye lus på seg holdt seg unna de øverste meterne, er sannsynligvis fordi det er her det er størst risiko for å få nye lus, sier Bui.

Dette kan bety at laks med lus aktivt velger å unngå de delene av vannsøylen der de kan få mer lus på seg. Laks uten lus velger å være der det er best temperatur og lys.

Samantha Bui forsker på laksens egen flukt fra lakselusa. (Foto: Havforskningsinstituttet)
Samantha Bui forsker på laksens egen flukt fra lakselusa. (Foto: Havforskningsinstituttet)

Vil unngå mer lus

Bui vektlegger at de ikke kan si akkurat hvorfor laksen som hadde mye lus valgte å svømme dypere, men at det ser ut som den har en innebygd egenskap som gjør at den unngår å få mer lus på seg.

– Dette er første gang vi ser at laks kan ha en slik innebygd egenskap, sier Bui. Hun mener det derfor er viktig å vite mer om hvordan både fisken og lusen fordeler seg i vannet. 

Forsøket ble utført ved Havforskningsinstituttets forsøksstasjon på Austevoll, der det for tiden forskes mye på laks, merder og lus. Merder er store basseng av fiskenett som holder laksen skjermet fra resten av havet. Ved stasjonen holdes laks i slike merder på samme måte som hos kommersielle oppdrettere. Forskerne opererer inn målere som registrerte hvilket dyp hver enkelt fisk svømte på. Laksene som var med i forsøket, hadde fra ingen til 18 lus.

Referanser:

Samantha Bui m.fl: Sea lice infestation level alters salmon swimming depth in sea-cages. Aquacult Environ Interact. 2016. Doi: 10.3354/aei00188

Lars Helge Stien m.fl: ‘Snorkel’ sea lice barrier technology reduces sea lice loads on harvest-sized Atlantic salmon with minimal welfareAquaculture. 2016.