Oppdrettslaks har sett lyset. (Foto: Jana Guenther, SINTEF Fiskeri og havbruk)
Forskere foreslår fire mulige tiltak som kan gjøre livet bedre for oppdrettslaksen og samtidig forbedre produksjonen.
Fôring og bruk av lys i dypet kan trekke fiskene vekk fra luselarvene i overflaten, og økt overvåking vil gi mulighet til å tilrettelegge for mer optimalt miljø.
Dersom det i tillegg utvikles enkle metoder for å observere unormal atferd, kan oppdretterne oppdage sykdom på fisken tidligere.
– Etter mer enn 20 år med målinger og observasjoner, har vi nå en mer samlet forståelse for hvordan oppdrettsmiljøet varierer og hvordan laksen reagerer.
– Dersom denne kunnskapen blir utnyttet av oppdretterne, vil den være banebrytende for å forbedre merdmiljøet, fôringsregimer, lysbruk, produksjonseffektivitet, avlusinger og laksens velferd, sier forsker og prosjektleder Frode Oppedal fra Havforskningsinstituttet.
Laksen velger miljøet sitt
Det er vanlig at miljøet innenfor en oppdrettsmerd varierer betraktelig med dyp og tid.
Laks i oppdrettsmerd velger svømmedyp og tetthet basert på en rekke faktorer, blant annet temperatur, oksygennivå, saltholdighet, vannstrøm, lys, fôringsregime, appetitt, kjemikalier og opplevd frykt.
Disse atferdsvalgene gjør at volumet i merdene ikke nyttes fullt ut, og at fisken svømmer tettere på noen dyp og unngår andre.
– Det er typisk å observere at den faktiske tettheten i merdene er 1,5 til 5 ganger høyere enn om fisken var jevnt fordelt, og i ekstreme tilfeller opp mot 20 ganger, forteller Oppedal.
Mulige tiltak
De viktigste anbefalingene fra forskerne er:
Å øke overvåkingen fra dagens relativt få observasjoner til å inkludere kontinuerlig måling av miljøet på flere dyp (temperatur, oksygen og saltholdighet) og flere merder (oksygen) slik at oppdretter har mulighet til aktivt å påvirke ugunstig merdmiljø. På kort sikt kan fôringsrutiner tilpasses, mens på lengre sikt kan revurdering av biomasse, merdstørrelse, merdplassering og generell lokalisering være aktuelle tiltak.
Justere dypet hvor fôret gis i forhold til hvor laksen ønsker å svømme. Dagens praksis er hovedsakelig å fôre i overflaten og dermed tvinge fisken til et ofte ugunstig overflatemiljø for å spise. Et slikt tiltak vil sannsynligvis både øke fiskens velferd og forbedre produksjonen.
Styre laksen vekk fra overflaten med undervannslys og/eller -fôring i perioder med høyt nivå av luselarver i sjøens overflatelag slik at lusepåslagene blir redusert. En reduksjon av antall lus på fisk i merdene vil redusere produksjonen av luselarver som potensielt hadde infisert både villfisk og oppdrettsfisk. Dette vil igjen medføre at det blir behov for færre stressende avlusinger av oppdrettsfisken, og dermed gir det økt velferd.
Observasjoner av unormal atferd kan være tidlige faresignal på utvikling av sykdom. Derfor bør det utvikles en operasjonell velferdsindeks (OVI) basert på laksens atferd i merder som enkelt kan brukes av røkterne som har tilsyn med oppdrettsanleggene.
