Norsk havbruk i 2020 - et framtidsbilde

Havbruksnæringen i 2020 vil være en global, kunnskapsintensiv og forskningsbasert næring med bærekraft som grunnleggende mål. Den vil fortsatt være en av Norges viktigste eksportnæringer ifølge en ny framtidsanalyse som legges fram i rapporten "Havbruk 2020 Grensesprengende - hvis…". Men det er skjær i sjøen.

Publisert

Norsk havbruk i 2020

Hva er de viktigste utfordringene for norsk havbruksnæring? Hvordan finne fram til nye løsninger?

Dette er noen viktige spørsmål som drøftes i rapporten fra framtidsprosjektet “Havbruk 2020 Grensesprengende - hvis?” som er gjennomført av Norges forskningsråd i samarbeid med Innovasjon Norge.

I en artikkelserie på forskning.no presenterer vi prosjektet og fem framtidsbilder som er utarbeidet for norsk havbruksnæring i 2020.

 

De fem framtidsbildene som er beskrevet i rapporten “Havbruk 2020 Grensesprengende - hvis?” skisserer mulige svar på hvordan havbruksnæringen kan komme til å løse noen av de sentrale utfordringene den står overfor i dag.

 

Framtidsanalysen diskuterer løsninger på store utfordringer som fôr-problemet, hvordan markedstilgangen kan bedres, hva som vil skje dersom klimaet endrer seg betydelig, samt en rekke andre problemstillinger. Nøkkelen til havbruksnæringens suksess ligger i forskning og utvikling og i evnen til å ta i bruk ny og avansert teknologi.

Fra praktisk til avansert kunnskapsnæring

Morgendagens havbruksnæring vil kjennetegnes av vitenskapsbaserte og industrielle driftsformer basert på kunnskap og avansert teknologi. Sentrale teknologiområder som bioteknologi, nanoteknologi og IKT kan trolig få stor betydning for havbruksfeltet.

IKT kan bidra til økt innslag av automatiserte prosesser og til en mer effektiv produksjonsprosess. Bioteknologi kan spille en avgjørende rolle for dyrevelferd og for oppdrettsfiskens helseframbringende effekter for mennesket. Nanoteknologi kan bidra med materialer og nye løsninger som kan føre til at oppdrettsproduksjonen foregår på en annen måte enn i dag.

Kunnskap blir ikke bare viktig for utviklingen av næringen. Kunnskap kan bli en betydelig eksportvare. Norge ligger langt framme innenfor flere forskningsområder.

I framtiden har vi muligheten til å bli en betydelig kunnskapsaktør på feltet. Trolig vil måten vi forvalter kunnskap endre seg framover. Patenter, rettigheter til kunnskapen, lisensiering osv. vil få økt betydning, og særlig viktig blir dette dersom en større andel av forskning og utvikling finansieres av private aktører.

Hvem tar ansvar?

Framtidsbildene skisserer flere ulike måter forskning og utvikling kan finansieres og organiseres på. For å lykkes er norsk havbruk avhengig av at offentlige myndigheter og næringen investerer i kunnskapsutvikling.

Myndighetene vil spille en nøkkelrolle. Først og fremst er statens og myndighetenes rolle knyttet til eierskap, kontroll og kapitaltilgang, forskning, teknologiutvikling og markedstilgang.

I noen av framtidsbildene lykkes myndighetene med å samle aktørene om en langsiktig strategi. I noen av de andre framtidsbildene kommer initiativet utenfra, enten ved at aktører innen EU øver stor innflytelse, eller ved at store multinasjonale selskaper styrer utviklingen av markedet.

I flere av framtidsbildene er dessuten utenlandsk eierskap viktig. Dette kan bli resultatet dersom staten ikke klarer å sikre norsk eierskap til sentrale aktører. Budskapet i rapporten er kort og godt at næringen vil opptre på en global markedsarena.

Mange aktører kan ha stor betydning for framtidens havbruksnæring, der staten kun er én. Og det er ikke sikkert at det er staten som vil foreta de nødvendige grep for å utvikle næringen i en bærekraftig retning.

Sterkere markedsorientering

Tilgangen til markedene er en sentral utfordring for norsk havbruk i dag. Markedstilgangen kan bli bedre gjennom i større grad å integrere nasjonale politiske virkemidler med virkemidler innenfor det europeiske markedet.

Havbruksnæring vil være nødt til å rette blikket mot hva som skjer i markedene. Her er det mange forhold som spiller sammen. En hovedutfordring er at næringsvirksomheten må innrettes slik at den kan drive effektiv produktinnovasjon for globale, dynamiske og differensierte markeder. Det betyr igjen at havbruksnæringen skal betjene ulike kunder som etterspør ulike produkter og kvaliteter.

Den atlantiske laksen vil fortsatt være spydspissen i norsk oppdrett, men nye arter vil komme til og en større andel av eksporten vil bestå av foredlede produkter.

For at Norge skal kunne lykkes med en lønnsom foredlingsindustri, kreves det at ny teknologi tas i bruk i produksjonsprosessen. Økt produktspekter og økte forskjeller mellom markedene, vil føre til utfordringer når det gjelder å utarbeide merkevarestrategier.

Norsk laks eller norsk oppdrettsfisk vil ikke oppfattes likt i alle markedene. Innenfor det europeiske markedet vil endringer i holdninger og atferd hos kunder føre til en etterspørsel etter produkter som er helseframbringende og som kan dokumentere at fiskens velferd er ivaretatt i løpet av produksjonsprosessen. Merkevarebyggingen vil derfor også handle om etikk, helse og dyrevelferd, i tillegg til kvalitet.

En sentral utfordring for norsk havbruksnæring vil være å balansere behovet for en effektiv og til deles automatisert produksjons- og distribusjonsprosessen med etterspørselen fra krevende og bevisste kunder.

En bærekraftig havbruksnæring

Ifølge rapporten vil bærekraft være ledestjernen for det meste som gjøres i havbruksnæringen framover. Den kanskje største bærekraftsutfordringen i dag er knyttet til det å finne erstatning på marine fôrstoff, som blir en mangelvare framover.

Tilgangen på mel og olje fra dagens ressurser øker ikke, og det er behov for alternative fôrstoff. Framtiden kan være å høste havet fra lavere trofiske nivå, utnytte gass som kilde for produksjon av protein og olje, samt i større grad å utnytte vegetabilske produkter.

Morgendagens havbruksnæring kan også stå overfor betydelige utfordringer knyttet til klimaendringer. I noen av framtidsbildene fører klimaendringer til store endringer i næringen. Oppdrettsproduksjonen kan i framtiden foregå langt til havs eller den kan flyttes på land.

Kanskje vil en større del av produksjonen flyttes utenlands, mens en større andel av Norges eksportinntekter kommer fra salg av kompetanse og løsninger? Det er slike spørsmål framtidsbildene reiser.

Les rapporten (pdf)