Sjøørretbestanden synker i deler av Norge. Forskere forsøker å finne årsaken. (Foto: Thinkstock)
Sjøørretbestanden synker i deler av Norge. Forskere forsøker å finne årsaken. (Foto: Thinkstock)

Spionerer på sjøørreten

Et forskerteam følger 50 små sjøørreter i sju måneder for å lære mer om dens liv – og død – i norske fjorder.

Publisert

Jan G. Davidsen og hovedfagsstudentene hans er spioner. De bruker lyttestasjoner og følger målene sine med tagger for å spore bevegelsene deres. Målene følger de en lang periode – vinter og sommer, dag og natt. De er på jakt etter hemmeligheter. Og de er nådeløse.

60 prosent mindre

Heldigvis snakker vi ikke om Stasi eller KGB. Davidsen er biolog ved NTNU Vitenskapsmuseet, og hans mål er 15 centimeter lange sjøørreter.

Sjøørreten (Salmo trutta trutta) er laksens mindre kjente fetter. Den har hatt en vanskelig tid i det siste.

I løpet av de siste tiårene har antallet sjøørret i Midt-Norge falt med rundt 60 prosent. Ingen vet egentlig grunnen til denne kraftige reduksjonen.

I alle fall ikke ennå.

Et gåtefullt liv

Sjøørreten lever et komplisert liv. Som laksen begynner de livet i ei elv, klekket fra egg som ble lagt i små reir. Etter hvert som fisken modnes, går den gjennom flere utviklingsstadier som alle betyr store fysiologiske forandringer.

Fisken blir smolt etter cirka to år.

Ved smoltstadiet har fisken gjennomgått endringer som gjør at den tåler saltvann.

Forlater elver og bekker

Fisk som gjennomgår denne transformasjonen, slik laksen også gjør, kalles anadrome. Det betyr at de forlater elver og bekker hvor de ble født og tilbringer mye av det voksne livet sitt i sjøen. De kommer bare tilbake til elva der de ble klekket for å gyte igjen.

Fordelen ved å være i stand til å forlate en elv og flytte ut i havet er at det er større tilgang til mat der.

Men alle sjøørreter har ikke andadrom atferd. Noen migrerer til havet, noen forblir ferskvannsfisk, andre igjen har en atferd som ligger midt imellom.

Forskerne vet egentlig ikke hvorfor det er slike variasjoner i samme art. Årsakene kan være miljømessige eller fysiologiske. Denne fascinerende variasjonen skal forskerne se i lys av både vekst og overlevelse – og er en del av det de prøver å finne ut av.

Se video hvor forskere fanget og merket en fisk i Tosenfjorden:

Områder som skal beskyttes

Folk som forvalter sjøørreten, prøver å styrke Midt-Norges populasjon ved å supplere den med smolt fra klekkerier.

Martin Hanssen er naturforvalter i Hemne kommune. Han må finne ut hvilke områder som trenger beskyttelse for å sikre at sjøørretbestandene ikke fortsetter å bli mindre.

For eksempel må han tenke på at områder i fjorden som er sentrale for sjøørretens modning, kanskje ikke er den beste plassen å ha et oppdrettsanlegg.

Davidsens forskningsområde er delvis i Hemne kommune. Hanssen og frivillig Ola Magne Taftø hjalp i fjor vår forskerne daglig i en måned med å tømme en ulovlig oppsatt smoltfelle i elva Søa.

Detektivarbeid

Forsker Davidsens arbeid ville være mye enklere om han bare kunne spørre en fisk hvor den har vært og hvorfor. Siden dette er umulig, har Davidsen spionert isteden.

Første skritt var å tagge 50 smolt med avlyttingsmerker. Disse kan overvåkes av 43 lyttestasjoner som Davidsen og hans kolleger satte ut i Søa og i Hemnfjorden og Snillfjorden i februar i 2014.

Lyttestasjoner er på størrelse med en sprayboks med pisket krem. Hver stasjon er festet til en flottør og henger i vannet fem meter under overflaten i fjordene. De er strukket over Hemnfjorden og Snillfjorden og over et utløp som fører til åpent hav.

Lyttestasjonen fungerer litt som en skanner i en dagligvarebutikk – hver gang en fisk svømmer ved en stasjon, noterer stasjonen det.

Stasjonen kan lagre måneder av data på en gang, men dataene må hentes inn manuelt med en båt. Hver lyttestasjon må trekkes ut av vannet og aktiveres med en spesiell nøkkel som forteller stasjonen at den skal sende data til en datamaskin via en Bluetooth-tilkobling.

Ulik atferd på ulike tider av året

Nettopp det brakte Davidsen, hans masterstudent Anne Cathrine Flaten og Vitenskapsmuseets senioringeniør Lars Rønning ut til Hemnfjorden.

Det er spenning i lufta når forskningsbåten «Sinus» legger ut på tokt. På denne to dager lange feltekskursjonen vil Flaten for første gang få se hva smolten har holdt på med og hvor gode lyttestasjonene er til å spore dem.

– Noen sjøørret holder seg i fjordene, mens andre går ut i havet, sier Davidsen.

– Bevegelsene deres kan også variere fra vinter til sommer avhengig av om de holder til i en elv eller i Rovatnet, sjøen innerst i Søa, forklarer han.

Rovatnet er et svært stabilt og beskyttet sted for fisken, fordi det er 90 meter dypt og dekket av et tykt, beskyttende lag av is om vinteren. En elv er ikke på langt nær så beskyttende eller innbydende.

Fjorden og det åpne havet kan også utgjøre en egen risiko. Oppdrettsanlegg i fjordene kan være en kilde til lakselus, som også kan angripe sjøørreten. I havet er det også mange flere rovdyr enn i ei elv eller en innsjø. Alle disse faktorene påvirker sjøørreten og spiller en rolle for bestanden over tid.

[gallery:1]

Oransje flottører og Bluetooth-tilkoblinger

Data som ble samlet inn fra dette området i 2013 viste at fisk fra Rovatnet bare brukte to måneder på å spise i fjorden før de vendte tilbake til innsjøen. Sjøørret som lever i Snilldalselva tilbrakte opptil ti måneder i fjorden, spesielt i et område der elva renner ut i fjorden.

Davidsen og forskerne leter opp de lysoransje flottørene som markerer lyttestasjonene i Hemnfjorden. De har fått lyttestasjonenes GPS-koordinater. De er merket av på et kart som er en del av Sinus’ navigasjonssystem.

De finner den første flottøren. Davidsen står i flytedress på dekk med en krok for å hale den oransje flottøren og lyttestasjonen opp av vannet.

Denne prosessen blir gjentatt gang på gang i løpet av todagersturen: Hekte seg på flottøren, hale lyttestasjonen opp av vannet, aktivere Bluetooth-tilkoblingen og laste ned data til datamaskinen.

Kartlegging og overvåking

Flaten venter utålmodig på at Davidsen setter nøkkelen i lyttestasjonen. Plutselig fyller en strøm av tall skjermen hennes og viser fisk som har beveget seg ved stasjonen.

– Så, du vil få en masteroppgave, smiler Davidsen mens han kikker over skulderen på Flaten på dataene som lastes ned. Hun nikker, tydelig lettet.

Flaten vil bruke dataene til å overvåke og kartlegge atferden til smolten i fjordsystemet.

– Da kan jeg se hvor hen de har migrert, og når, og hvor de oppholder seg, sier hun.

Hun har også samlet skjell og blodprøver fra noen av fiskene. Det kan fortelle henne om deres fysiologiske tilstand. Davidsen håper at informasjonen også vil bidra til å forklare hvorfor sjøørretbestandene har falt så kraftig.

– Lakselus er en viktig årsak, sier han. – Men jeg tror også det er andre årsaker.

– Det kan ha vært en reduksjon i antallet byttedyr for sjøørreten, spesielt for sjøørret som foretrekker mindre fisk. Vi vet at det har vært en kollaps i bestandene i noen av disse artene. En annen årsak kan være at temperaturen har endret seg på grunn av global oppvarming.

Davidsen ser frem til å finne svarene på disse gåtene. Men han nyter tydeligvis også å spionere på småfiskene.

– Det er fascinerende for meg at vi kan spore enkeltfisker på denne størrelsen i denne fjorden, sier han, mens han holder pekefingrene 15 centimeter fra hverandre.

Se video hvor Davidsen snakker om sin forskning: