Gjennombrudd for tunfiskoppdrett

Forskere har nå fått tunfiskyngelen til å overleve spedbarnsfasen. Det har gitt norsk oppdrettsselskap tro på at verdens mest verdifulle matfisk kan masseproduseres.

Publisert
Ni dager gammel har denne tunfisk-yngelelen blitt drøyt 7 millimeter lang. Rundt den i oppdrettskummen ses yngelens levende babymat – oppdyrkede små krepsdyr som den vesle fisken også har stappet mange av i magen (oransje del av kroppen). (Foto: SINTEF / Jan Ove Evjemo)
Ni dager gammel har denne tunfisk-yngelelen blitt drøyt 7 millimeter lang. Rundt den i oppdrettskummen ses yngelens levende babymat – oppdyrkede små krepsdyr som den vesle fisken også har stappet mange av i magen (oransje del av kroppen). (Foto: SINTEF / Jan Ove Evjemo)

Tunfisk

• Kalles også makrellstørje og blåfinnet tunfisk.
• Er globalt vurdert til å være truet, primært av overfiske.
• Ble tidligere fisket aktivt i Norge. Forekomstene ved norskekysten er nå små, og fisket her har vært stoppet i flere år.

Kilde: Store norske leksikon 

Fortuna Mare AS

• Norsk selskap. Eier 75 prosent av det spanske datterselskapet Fortuna Mare SL.
• Datterselskapet bygger nå test-anlegg for produksjon av tunfisk-yngel i Spania, i samarbeid med SINTEF og det spanske statseide forskningsinstituttet Instituto Espanol de Oceanografia.
• Datterselskapet skal drive oppdrett av tunfisk fra Spania, med virksomhet innenfor hele verdikjeden – fra stamfisk/eggproduksjon til levering av slakteklar fisk.

Kilde: Fortuna Mare AS

Bittesmå krepsdyr, dyrket i store kar, sto på spisekartet da forskere ved SINTEF Fiskeri og havbruk disket opp for tusenvis av nyfødte tunfisklarver gjennom fjoråret.

Og dietten falt tydeligvis i smak hos de små nurkene i oppdrettskummene. 

I store antall kom tunfiskyngelen velberget og velutviklet gjennom spebarnsfasen. I fangenskap har dette aldri skjedd før med denne arten, noe sted i verden, noe som tenner et håp for dem som ønsker å satse på oppdrett av tunfisk.

En av dem er Fortuna Mare, som har fått hjelp fra forskere ved SINTEF med å bygge opp en fiskefarm i Spania.

– Vi skal starte oppdrett av tunfisk på industriell basis. Alle som har prøvd dette før oss, har slitt med å få yngelen til å overleve i tidlig fase av livet. Fôr-teknologien som SINTEF har utviklet, er selve forutsetningen for at vi kan satse som vi gjør, sier Dahl.

Utrydningstruet og ettertraktet

Tunfisken står på rød-lista over truede arter. Rødt er også fiskekjøttet, som er høyt skattet – og prissatt. Målt i kilopris er dette den mest verdifulle fisken i verden som er gjenstand for kommersiell fangst og oppdrett.

I Norge er vannet for kaldt til oppdrett av den store makrellarten. Men Spania og Japan har drevet tunfiskoppdrett lenge, basert på fangst av ung villfisk som så fôres opp.

Denne tunfisken veier 200 kilo og er blant stamfisken som har gitt det norske selskapet Fortuna Mare rogn til å starte opp industrielt oppdrett av tunfisk i Spania. (Foto: Jan Ove Evjemo)
Denne tunfisken veier 200 kilo og er blant stamfisken som har gitt det norske selskapet Fortuna Mare rogn til å starte opp industrielt oppdrett av tunfisk i Spania. (Foto: Jan Ove Evjemo)

– Drømmen om mer intensiv produksjon har falt i fisk fordi ingen har klart å sikre en stabil yngeltilgang. Dette skyldes at ingen har klart å produsere et godt nok fôr til yngelen, og den koden mener vi at vi nå har knekt, sier SINTEF-forsker Jan Ove Evjemo.

Naturlig fôr fremfor erstatning

Mens lakseyngel kan spise tørr-fôr fra dag én, må saltvannsarter som tunfisk ha levende baby-mat.

Noen har prøvd å løse dette ved å ale opp tunfiskyngel i avstengte poller, andre ved å pumpe sjøvann med naturlige fôrorganismer opp i kar på land. Men alle disse forsøkene på å utnytte naturens egen fôrproduksjon har vært mislykket, ifølge Evjemo.

Prøveglasset inneholder ørsmå hoppekreps, som seniorforsker Jan Ove Evjemo og kollegene hans dyrker for fiskeyngel. Dyrkingsteknologien er selve nøkkelen som har gjort det mulig å ale opp velutviklet tunfisk-yngel. (Foto: SINTEF / Thor Nielsen)
Prøveglasset inneholder ørsmå hoppekreps, som seniorforsker Jan Ove Evjemo og kollegene hans dyrker for fiskeyngel. Dyrkingsteknologien er selve nøkkelen som har gjort det mulig å ale opp velutviklet tunfisk-yngel. (Foto: SINTEF / Thor Nielsen)

– Vi mener den nyklekte tunfiskyngelen må tilføres dyrkede fôr-organismer og ales opp i kar for at produksjonen skal bli forutsigbar. Andre har prøvd dette før oss ved å dyrke en erstatning for naturens eget fôr. Men de feilet alle som en, fordi næringsinnholdet ikke ble bra nok. Det har vi tatt konsekvensen av.
Sjøl har Evjemo og kollegene i stedet budt tunfiskyngelen på dyrkede copeopoder (Acartia tonsa) – eller hoppekreps på godt norsk. Dette er et lite krepsdyr de har dyrket gjennom en årrekke, og som tunfiskyngel spiser massevis av i naturen.

Mye penger å hente

Disse ørsmå hoppekrepsene er babymaten som er dyrker opp og gir til tunfisk-yngel. I laboratoriet dyrker forskerne også planteplankton – som fôr for fôret. (Foto: SINTEF / Jan Ove Evjemo)
Disse ørsmå hoppekrepsene er babymaten som er dyrker opp og gir til tunfisk-yngel. I laboratoriet dyrker forskerne også planteplankton – som fôr for fôret. (Foto: SINTEF / Jan Ove Evjemo)

Daglig leder i Fortuna Mare forteller at tunfisk-klekkeriet som nå bygges i Spania, i første omgang er et testanlegg. Selskapets spanske datterselskap skal stå for driften og sitter klar med alle konsesjoner som trengs for å flytte fisken over i sjømerder etter hvert som den vokser.
– Vi er klar over at vi kan få tilbakeslag, blant annet i form av sykdomsangrep på fisken, når vi oppskalerer prosesser som så langt er testet i laboratorier. Men dette er faser som er normale ved alt oppdrett av nye arter. Alt i alt har vi god tro på at vi skal lykkes, sier Dahl.

Og gjør de det, så ligger det en gylden fortjeneste i potten.

– I startfasen regner vi med å oppnå kilo-priser på mellom 30 og 50 euro (250 til 415 kroner, red adm.). Lykkes vi tidlig, vil vi tjene gode penger. For i dag er det et betydelig gap mellom pris og produksjonskostnader, sier Dahl.