Sparer tid og penger med blodprøver

Tradisjonelle metoder for testing av fiskevaksiner er både kostbare og tidkrevende, samtidig som de krever svært mange fiskeliv. En ny testmetode basert på blodprøver gir oppsiktsvekkende gode resultater.

Publisert
(Foto: Frank Gregersen, Nofima)
(Foto: Frank Gregersen, Nofima)

Dagens vaksinetesting på fisk gjennomføres i all hovedsak som smitteforsøk, hvor man først vaksinerer fisken, for så å la den bli immun, før man til slutt smitter den med alle de sykdommer vaksinen skal motvirke.

Deretter ser man på hvor mange som overlever, og sammenligner resultatet med fisk som ikke er vaksinert.

– Dette er en svært ressurskrevende metode, både når det gjelder tid, penger og fiskeressurser, sier Anne Berit Romstad, stipendiat ved Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Et smitteforsøk har en kostnad på over 200 000 kroner, og bare for å teste én vaksine går det gjerne med rundt 700 fisk.

Romstad har i en årrekke forsket på dyrevelferd, og har siden 2001 jobbet innenfor legemiddeltesting på fisk, fortrinnsvis mot laks. Nå står hun foran et gjennombrudd som kan revolusjonere hele vaksineindustrien.

Erstatter smitte med blodprøver

– Jeg mener at det er tilstrekkelig å ta blodprøver av fisken etter at den er vaksinert, og at man ikke behøver å smitte dem. Med denne metoden, kalt Elisa-metoden, vil det være tilstrekkelig å vaksinere kun 20 fisk. Med andre ord vil man kunne spare svært mange fiskeliv.

Romstads forskningsprosjekt med uttesting av vaksiners effekt på fisk har allerede vekket stor interesse, både i inn- og utland. Den store interessen mener hun har en naturlig forklaring.

– Per i dag er det gjort lite rundt immunologi på fisk. Samtidig ser vi at det både internasjonalt og nasjonalt blir mer og mer satsing på fiskeoppdrett, sier Romstad.

Smitteforsøkene har hun foretatt ved forskningsstasjonen Veso Vikan i Namsos. Etter en forsøksperiode på rundt seks år, er hun endelig i mål.

Nå gjenstår noen såkalte interlaboratorietester som skal kvalitetssikre at metoden gir samme resultat på ulike laboratorium rundt om i verden.

Entydige resultater

Anne Berit Romstad, stipendiat ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. (Foto: Bjørnar Leknes)
Anne Berit Romstad, stipendiat ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. (Foto: Bjørnar Leknes)

– Utgangspunktet er veldig godt. Jeg har gode og entydige resultater å vise til. Og jeg innrømmer gjerne at det gjør meg ekstra stolt, siden mange frarådet meg å bruke tid på dette.

– Flere hevdet at fisk ikke responderte på samme måte som pattedyr på slike Elisa-tester, men de tok feil. Mine forsøk viser at fisk faktisk reagerer veldig likt med pattedyr, sier Romstad.

Hun mener at hennes metode vil spare mye tid, penger og fisk, og vaksinene vil bli raskere godkjent. Samtidig gir denne metoden flere svar enn tradisjonelle metoder.

– Den gir blant annet et godt bilde av hvor god vaksinen virkelig er, og ikke bare om den redder liv eller ikke. I tillegg mener jeg forsøkene, som er utført på laks, også vil ha en klar overføringsverdi til andre fiskearter, sier Romstad.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Nord-Trøndelag - Les mer