Rydder med vaskemaskinen

Flere bruker vaskemaskinen til å rydde bort ting, selv om klærne ikke nødvendigvis er skitne.

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Fakta

Masteroppgaven ”When We Do Nothing at All?” – Understanding Energy Consumption in Norwegian Households” er et kvalitativt dybdestudium av energiforbruk i norske husholdninger, skrevet av Kristin Gregers Eriksen ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo.

Gjennom intervjuer med norske husholdninger har studien søkt å forstå, til motsetning fra å forklare eller måle kvantitativt, energiforbruk i norske hjem.

To tematiske innfallsporter er brukt; organiseringen av hverdagslivet og forholdet mellom bruker og husholdningsteknologier (tre maskiner ble valgt vaskemaskin, tørketrommel og oppvaskmaskin).

Dette gjelder særlig i småbarn og tenåringsfamilier. Det er en stadig kamp for å få ting bort, og flere av oss kaster derfor ting til vaskebunken for å få det ut av veien.

Tiden med barna, kulturelle aktiviteter og sosialt samvær med andre er en tid vi ser på som veldig verdifull i motsetning til tiden vi bruker på klesvasking og andre daglige gjøremål.

Fordi vi ser på tiden vi bruker på å rydde, ordne og vaske som lite verdifull tid, vil vi gjerne bli fort ferdig med den.

– Selv om vaskemaskinene har blitt mer og mer effektive, har energiforbruket knyttet til de samme maskinene økt med rundt 20 prosent de siste 20 årene, sier Kristin Gregers Eriksen.

Hun har skrevet en masteroppgave ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo.

Vasker hyppigere

En familie på fire vasker åtte maskiner i uka i dag, mot to på 1960-tallet.

– Mer energieffektive maskiner fører ikke automatisk til lavere energiforbruk, sier Gregers Eriksen, som har gjort et dybdestudium av energiforbruket i norske husholdninger.

Brukeren er ikke en passiv mottaker av teknologien, men tar den i bruk på måter som kanskje ikke er forutsett på forhånd.

– Flere av informantene i studien innrømmet for eksempel åpent at de la ting i vaskmaskinen de ikke var sikre på om var brukt eller var skitne, fordi det var en nyttig måte å få ryddet på, sier Gregers Eriksen.

Små, dagligdagse handlinger

Selv om husholdningene viste et høyt kunnskapsnivå i forhold til forbruk og konsekvenser for klimaendringer, mente de fleste av informantene at små handlinger i hverdagslivet ikke betyr noe i det store bildet.

De oppfattet ikke deres påvirkning som stor nok til at de hadde noe ønske om å endre de handlinger i dagliglivet som medfører energiforbruk.

– Samtidig er det viktig å påpeke at dette ikke nødvendigvis handler om forbrukernes manglende vilje. 

– I de små dagligdagse handlingene som til sammen utformer og bestemmer mengden energi som forbrukes, er det ikke disse overordnede refleksjonene som styrer handlingsvalgene, men heller vaner og rutiner som ligger dypere og er av en mer ubevisst karakter, forklarer Gregers Eriksen.

Vanene endrer seg

Hun peker også på at vi får flere og flere tekniske apparater, og at disse normaliseres over tid. Tre valgte husholdningsapparater illustrerer disse prosessene.

Vaskemaskinen har vært på markedet lengst. Den inntok for alvor hjemmene i etterkrigstiden, og er nå ansett som en selvsagt del av husholdningen. Tanken på å leve uten er mer av det humoristiske slaget.

Oppvaskmaskinen kom på markedet fra 1970-tallet, og folk viser et behov for å legitimere bruken av denne i forhold til energiforbruk, ved å vise til forskning som viser at det å bruke oppvaskmaskin er mer miljøvennlig enn å vaske for hånd.

Tørketrommelen kom på markedet på 1980-tallet og er mindre utbredt. Denne blir i større grad sett på som en luksusvare hvor bruken må forsvarers sterkere enn de to andre apparatene.

– Bruken av husholdningsteknologier er noe som normaliseres over tid, og gradvis tas for gitt, sier Gregers Eriksen.

Luksusforbruk

Hun syns dette er interessant, også i forhold til et økende energiforbruk i norske husholdninger relatert til nye eller ”luksuspregede” teknologier, særlig på kjøkkenet.

– Dette viser at teknologi og mer energieffektive apparater alene ikke reduserer energiforbruk, fordi det avhenger av hvordan folk bruker dem.

– Vi må ikke se oss blinde på at forbedret teknologi alene skal føre til lavere forbruk, sier Gregers Eriksen.

Det hjelper ikke med et mer energieffektivt kjøleskap om det er tre ganger så stort som det forrige, eller en mer energivennlig tørketrommel hvis man i utgangspunktet lufttørket klærne.

– I tillegg kommer jo også miljøkonsekvensene i forhold til økt produksjon av teknologi, påpeker hun.

– Mer miljøvennlig teknologi kan være en viktig faktor i å bidra til lavere energiforbruk, men er også avhengig av at de som bruker den er bevisst sitt forbruk og hvordan de bruker teknologien.

Powered by Labrador CMS