Bestemmes kreft før fødselen?

Kjønnshormoner og veksthormoner er viktige ved utviklingen av visse typer kreft. Foregår det noe i livmoren som kan gi opphav til kreft?

Publisert

Fosterets utvikling i livmoren er i stor grad styrt av hormoner som påvirker vekst og kjønnsutvikling.

– Svangerskapet er en enorm hormonell påvirkning. Mens kjønnshormoner normalt produseres i hypofysen, overtar morkaken i stor grad hormonproduksjonen hos kvinner under graviditeten.

– Morkaken styrer vekst og kjønnsutvikling hos fosteret, og vi tror det også påvirker moren, sier professor Lars J. Vatten ved Institutt for samfunnsmedisin ved NTNU.

Men kjønnshormoner og veksthormoner er også viktige ved utviklingen av visse typer kreft – spesielt brystkreft og prostatakreft.

Nå forsøker Vatten å finne svar på om det er noen sammenheng mellom den voldsomme hormonpåvirkningen i svangerskapet og senere kreftutvikling både hos mor og barn.

– Vi vet at brystkreft er en hormonell sykdom, og at risikoen påvirkes av hormonelle faktorer som antall barnefødsler, tidspunkt for overgangsalder og bruk av hormoner i overgangsalderen.

– Likedan har prostatakreft hos menn en sammenheng med det mannlige kjønnshormonet testosteron, sier Vatten.

Unike data

Det som har gjort det mulig for Vatten å forfølge sine hypoteser, er tilgangen til et, i internasjonal sammenheng, unikt datamateriale fra den gamle fødeklinikken i Trondheim, E.C. Dahls stiftelse.

Fødeklinikken hadde journaler for alle som var født i Trondheim mellom 1920 og 1966, totalt 60 000 mennesker.

– Disse dataene fikk vi så tillatelse til å koble til opplysninger om forekomst av blant annet brystkreft.

– Det vi ønsket å finne ut, var om faktorer som påvirker fosterets vekst og utvikling, også kan være medvirkende til senere kreftutvikling. Og resultatene viser at det er en slik statistisk sammenheng.

Personer med høyest fødselsvekt og/eller fødselslengde fikk hyppigere kreft som voksne.

Dette gjelder spesielt de krefttypene som er kjønnsspesifikke og har sammenheng med hormonelle endringer: brystkreft hos kvinner og prostatakreft hos menn.

Svangerskapsforgiftning minsker kreftrisiko

Vatten har også koblet data fra fødselsregister og kreftregister for fødsler etter 1967. Blant disse er det om lag 10 000 kvinner som har fått brystkreft.

Dataene viser interessante sammenhenger mellom svangerskapsforgiftning og senere kreftutvikling.

– Kvinner som har hatt svangerskapsforgiftning, har 20 prosent lavere risiko for å utvikle brystkreft enn kvinner som ikke har hatt svangerskapsforgiftning.

Vi tror årsaken er at kvinner som får svangerskapsforgiftning, blant annet har et høyere nivå av mannlige kjønnshormoner, og at dette gir beskyttelse mot brystkreft.

 Leter etter molekyler

I en tredje studie basert på data om 30 000 kvinner, har Vatten sammenlignet blodprøver fra 150 kvinner som har fått brystkreft, med et kontrollutvalg som ikke har fått kreft. Blodprøvene ble tatt mens de var gravide.

– Det vi er ute etter, er å se om blodprøvene fra disse kvinnene inneholder ulike nivåer av vekstfremmende molekyler eller molekyler som gir utvikling av blodårer (angiogenese).

– Vi tror at nivået av disse molekylene har betydning for utvikling av svangerskapsforgiftning, og at de også kan forklare sammenhengen mellom svangerskapsforgiftning og redusert risiko for brystkreft.

Forskningsrådet har hatt en strategisk satsing på kreftforskning i perioden 2000–2007, der dette prosjektet har fått midler. Satsingen videreføres nå for perioden 2008–2010.