Hatefulle ytringer mot blant andre personer med nedsatt funksjonsevne er forbudt i straffeloven med strafferamme på inntil tre år. (Foto: Shutterstock / NTB scanpix)
Hatytringer mot funksjonshemmede får alvorlige konsekvenser
– Over tid kan dette bli et demokratisk problem fordi funksjonshemmede ikke tør delta i det offentlige ordskiftet, mener forsker.
– Hat er et sterkt ord på norsk, sier forsker Terje Olsen fra Nordlandsforskning. Han har gjennomført den første erfaringsbaserte studien på norsk om hatytringer.
Mange av dem som er med på studien, sier ikke selv at de har vært utsatt for hatytringer. Men når forskerne spør om de har blitt kalt trygdemisbruker eller andre nedsettende betegnelser, viser det seg at det faktisk rammer en del funksjonshemmede.
Derfor har forskere stilt en rekke spørsmål som handler om ulike former for ubehagelige opplevelser. Noen av disse er å betrakte som hatytringer.
– Vi har spurt via omveier for å finne ut av dette, sier Olsen.
I to landsomfattende spørreundersøkelser hadde forskerne et sett med spørsmål som de sendte ut via brukerorganisasjonene. De fikk svar fra drøyt 1000 funksjonshemmede til sammen.
Blir utsatt for hatytringer
– Resultatene i begge spørreundersøkelsene viser det samme bildet, nemlig at funksjonshemmede utsettes for hatytringer.
Han mener det er vanskelig å anslå omfanget totalt.
– I vår studie er det en tredjedel av de som har besvart spørreundersøkelsene som rapporter om at de har vært utsatt for en eller flere former for hatytringer, men det er likevel ikke mulig å generalisere dette, understreker forskeren.
– Det er av stor betydning at dette blir tatt opp og anerkjent som et problem for de som rammes av dette.
Disse forskerne har jobbet med rapporten om hatytringer. Fra venstre: Kurt Elvegård, Janikke Solstad Vedeler, Terje Olsen og John Eriksen. (Foto: Hanne Risa / Nordlandsforskning)
Regjeringen har nylig lansert en handlingsplan mot hatefulle ytringer, og Norge ratifiserte i 2013 FN-konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne.
– Dette er viktige innsatser for å fremme et mer inkluderende samfunn. Utvikling av ny kunnskap om fenomenet er også et bidrag til dette, sier forskeren.
Hatefulle ytringer mot blant andre personer med nedsatt funksjonsevne er forbudt i straffeloven med strafferamme på inntil tre år.
Forskerne skriver i rapporten at konsekvensene av å bli utsatt for hatytringer er svært alvorlige. 40 prosent av de som har vært utsatt for hatytringer, sier at de holder seg mer hjemme og kvier seg for å dra til bestemte steder.
– Drøyt tretti prosent av de som har opplevd hatytringer sier de lar være å uttale seg offentlig. Over tid kan dette innebære demokratisk problem, dersom funksjonshemmede systematisk er underrepresentert i det offentlige ordskiftet, påpeker Terje Olsen.
Annonse
Over halvparten av de som rammes, sier også at de har fått lavere selvtillit. Flere rapporterer om dårligere helsetilstand generelt, at de trives mindre og at de har fått en generelt dårligere livskvalitet.
Ikke registrert hos politiet
– Et interessant funn i studien var at flere av de som vi snakket med sa at de hadde kontaktet politiet med om at de hadde vært utsatt for hatytringer. Men i politiets egne rapporteringer er det ikke registrert en eneste hendelse knyttet til hatytringer mot funksjonshemmede, sier Olsen.
– Dersom den gjengse erfaringen blir at det ikke fører noen vei å rapportere, vil det på sikt innebære store mørketall og manglende tillit til politiets arbeid på dette området.
I rapporten kommer forskerne med noen forslag som kan hjelpe, som for eksempel forebyggende politiarbeid og å drive oppsøkende virksomhet der hatytringer skjer. I England har de gjort gode erfaringer med denne måten å jobbe forebyggende på, ifølge Olsen.
Folk må bli informert om at hatytringer faktisk er straffbart og at det får alvorlige konsekvenser, mener han.
– Vi har også foreslått et nettsted og kontakttelefon som kan brukes både til å få registrert hendelser, for på den måten å få bedre oversikt og for å være et sted for folk kan få prate og få hjelp til å takle disse opplevelsene.
– Vår studie er likevel kun et første spadetak i en stor materie av problemstillinger som i liten grad er belyst forskningsmessig. Siden dette rammer enkeltpersoner og hele gruppen av funksjonshemmede, er det behov for mer kunnskap om fenomenet, avslutter seniorforsker Terje Olsen.
