Ulas Burkay har gjennomført sitt doktorgradsarbeid ved Institutt for strategi og logistikk ved Handelshøyskolen BI.
Førsteopponent er professor Charles C. Snow ved The Pennsylvania State University. Andreopponent er professor Manuel Becerra ved IE Business School. Professor Randi Lunnan ved Handelshøyskolen BI leder bedømmelseskomiteen.
Professor Øystein D. Fjeldstad ved Handelshøyskolen BI har vært hovedveileder.
Gjennom de siste årene har vi sett fremveksten av virksomheter som har som forretningsidé å formidle og koordinere tjenester og informasjon mellom et stort antall enkeltpersoner og organisasjoner.
Leverandører av tjenester knyttet til mobilkommunikasjon, annonsenettstedet Finn.no, Facebook, Google, iTunes og Ebay er eksempler på bedrifter som opererer som formidlere (medating firms).
– Disse bedriftene utgjør sentrale byggesteiner i en nettverksbasert økonomi, sier strategiforsker Ulas Burkay.
Et kjennetegn ved denne type virksomheter er at det ikke bare er kvaliteten på tjenesten som avgjør hvilken verdi det har for kunden, men også hvor mange andre som bruker tjenesten. Dette fenomenet betegnes som nettverkseffekter.
I lengden ville du ha hatt begrenset utbytte av en mobiltelefon om ikke du hadde noen å ringe til.
Da mobilen erobret verden
Hva er det som gjør at noen land er tidlig ute med å ta bruk nye mobiltjenester? Studie fra BI gir svar.(Illustrasjonsfoto: iStockphoto)
Burkay har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI vært opptatt av å finne svar på hvordan denne type formidlingsvirksomheter baner vei inn i nye markeder.
Hva er det som avgjør hvilke land tjenesteleverandørene etablerer infrastruktur i?
Hva er det som gjør at nye digitale tjenester blir tatt raskere i bruk i enkelte land?
Burkay har studert innføringen av mobile kommunikasjonstjenester i 87 land over en periode på 24 år. Startpunktet i undersøkelsen er lagt til den første kommersielle introduksjonen av mobilkommunikasjon i Finland i 1980. Han følger den internasjonale utrullingen frem til 2003.
Strategiforskeren har særlig vært opptatt av å studere betydningen av nettverkseffekter – som kort fortalt betyr at verdien av en tjeneste øker med antall brukere.
Inntektslikhet gir raskere spredning
Burkay påviser i sin doktorgradsstudie at kombinasjonen av gjennomsnittlig inntektsnivå i et land og små inntektsforskjeller, gjør at nye digitale og mobile tjenester raskere blir tatt i bruk.
– Høy verdi på en gjennomsnittsinntekt som er jevnt fordelt, gjør at flere har råd til å kjøpe tjenesten. Verdien av tjenesten øker raskt med antall brukere. Dette signaliserer store potensielle fordeler for de som ennå ikke har tatt i bruk tjenesten. Dette bidrar til ytterligere spredning, fremholder Burkay.
Ulas Burkay har sett på hvordan mobiltelefonen erobret verden. (Foto: Audun Farbrot)
Etter hvert som ny mobilteknologi erobrer stadig nye markeder, blir det billigere å etablere infrastruktur i nye land. Over tid vil derfor tjenesteleverandørene også gå inn i markeder med lavere inntektsnivå og mer ujevn inntektsfordeling.
Ifølge Burkay indikerer studien at det er størst markedspotensial for nye digitale tjenester i land med høyt inntektsnivå og jevn inntektsfordeling.
Referanse:
Ulas Burkay (2012): “The Rise of Mediating Firms: The Adoption of Digital Mediating Technologies and the Cosequent Re-oragnization of Industries”. Series of Dissertation 4/2012. BI Norwegian Business School.
