Undervurdert muggsoppgift

Sopp i slekten Penicillium er vanlig i mat og fôr i varme områder, men kan også forurense matavfall i vårt kjølige klima i betydelig grad.

Publisert
Angel Moldes-Anayas forsøksrotte.
Angel Moldes-Anayas forsøksrotte.

Det er særlig Penicillium crustosum som vokser og produserer giftstoffer med kraftig virkning på nervesystemet.

Giftstoffene kan trenge gjennom blod-hjernebarrieren, ifølge en ny studie som også avslører mekanismene bak stoffenes virkning på hjernen.

Ved Veterinærinstituttet har det de siste årene vært registrert flere hunder med epilepsilignende anfall og nedsatt motorisk funksjon.

Fellesnevneren for disse hundene var at alle hadde spist mat eller matavfall som var forurenset med muggsoppen Penicillium crustosum. Soppen produserer penitremer som har giftvirkning på nervesystemet.

Angel Moldes-Anaya har brukt prøveresultater fra de syke hundene for nærmere studier av hvordan penitremer virker på kroppen og spesielt hjernen.

– Dette er et område hvor kunnskapen er mangelfull selv om penitremfremkalt nevrologisk sykdom er dokumentert hos både mennesker og dyr, sier Moldes-Anaya.

– Det er sannsynlig at nevrologisk sykdom som er forårsaket av penitremer er underdiagnostisert både hos mennesker og dyr fordi symptomene kan forveksles med andre nevrologiske sykdommer.

– Riktig diagnose er avhengig av et godt analysetilbud, men foreløpig er kunnskapen mangelfull på dette området, fortsetter han.

Forserer blod-hjernebarrieren

Analyseresultater fra de syke hundene viste at penitrem A var det dominerende giftstoffet hos alle sammen, og dette stoffet ble grundig studert for å finne ut hvordan det virker på hjernen og hva som ellers skjer med det i kroppen.

Penitrem A kan trenge gjennom den beskyttende blod-hjernebarrieren og nå frem til hjernen. I leveren omdannes stoffet til mer vannløselige stoffskifteprodukter som lettere skilles ut fra kroppen.

Ingen av disse stoffskifteproduktene ble påvist i hjernen, men ble stoppet av blod-hjerne barrieren. - Dermed er det overveiende sannsynlig at penitrem A alene  er ansvarlig for den toksiske effekten på hjernen, sier Moldes-Anaya.

Ulik virkning i ulike hjerneavsnitt

Pyramidecelle fra motorisk del av hjernebarken i rottehjerne. (Foto: Klatt)
Pyramidecelle fra motorisk del av hjernebarken i rottehjerne. (Foto: Klatt)

Moldes-Anaya studerte mekanismene bak de nevrologiske symptomene som ble obervert både i de forgiftede hundene og i forsøksdyr. I hjernen finnes det spesielle reseptorer som er det terapeutiske målet for beroligende midler og narkosemidler.

Penitrem A viste seg å ha ulik virkning på disse reseptorene avhengig av hvor i hjernen de var plassert.

– I enkelte deler av hjernen  hadde giftstoffet en beroligende effekt, mens det hadde en krampeframkallende effekt i andre deler, for eksempel i lillehjernen, sier Moldes.

Øker produksjon av frie radikaler

I tillegg til den nevrologiske effekten på visse reseptorer i hjernen, har penitremer også en skadelig effekt på celler fordi de øker produksjonen av frie radikaler.

Frie radikaler er ustabile forbindelser som normalt dannes i kroppen, men som kan forårsake celleskader og celledød ved ulike unormale tilstander, f.eks. ved stress eller miljøpåvirkning av et eller annet slag. 

Moldes fant da også patologiske forandringer hos de syke hundene som samsvarte med celleskader forårsaket av frie radikaler. Tilskudd av vitamin E, som er en viktig antioksidant, viste seg å ha en beskyttende effekt på penitrem-fremkalt celledød. 

Bakgrunn:

Angel Moldes-Anaya disputerte i desember for doktorgraden ved Norges veterinærhøgskole med avhandlingen: ”Penitrem-induced neurological disease in Norway: Clinical cases in dogs. Neuropharmacology and toxicokinetics of penitrem A. Structure elucidation of a novel penitrem analogue”. Dokorgradsarbeidet er gjennomført ved Veterinærinstituttet.