Skal man forstå havets evne til å ta opp klimagassen CO2, trenger man mer kunnskap om karbonkretsløpet. Og der er hoppekrepsen Oithona en av de mest ukjente og tallrike brikkene.
Havet myldrer med hoppekreps som Oithona. (Foto: Camilla Svensen)
Hoppekreps i hopetall
Havet dekker 75 % av jordoverflaten, og det pelagiske habitatet utgjør 1347 millioner km³.
Gitt at det er 1 hoppekreps per liter vil den totale populasjonen av hoppekreps være 1,35 x 10²¹.
Altså 1350 000 000 000 000 000 000 hoppekreps!
Til sammenligning er antall stjerner i universet estimert til 10²² - 10²⁴.
Oithona er ikke stor og myk som en isbjørn, har ikke blanke øyne som en selunge eller den spektakulære fremtoningen til en hval.
Oithona er en hoppekreps som maksimalt kan bli en millimeter stor, men det den mangler i størrelse tar den igjen i mengde. Og betydning.
– Hoppekreps er de mest tallrike flercellede dyr på Jorda, og deres antall overgår til og med insektene, sier førsteamanuensis Camilla Svensen ved Universitetet i Tromsø.
– Selve grunnpilaren i havets næringsnett består av disse tallrike mikroorganismene som vi også kaller dyreplankton. Ikke bare danner plankton grunnlaget for livet i havet – de påvirker også store globale kretsløp som karbonkretsløpet.
Svensen er forsker i marin og arktisk biologi og har nylig mottatt Fulbright Arctic Chair-stipendet. Stipendet gir henne mulighet til å forske i syv måneder ved Scripps Institute of Oceanology i San Diego, USA.
– Jeg skal undersøke hvordan noen av de minste dyreplankton kan påvirke det marine næringsnettet ved å produsere oppløst karbon. En slik påvirkning har tidligere blitt vist for andre arter, men meg bekjent har det ikke vært gjort for Oithona.
– Siden dette er en av de minste hoppekrepsene er det noen utfordringer knyttet til forskning på dyret. Jeg håper å få utviklet en metode på Scripps som kan brukes på Oithona.
Havets usynlige næringsnett
Forskernes forståelse av hvordan det marine økosystemet er bygget opp har endret seg drastisk i løpet av de siste 30 år.
– Tidligere snakket man om en linjeformet næringskjede bestående av planteplankton, dyreplankton og fisk. Nå snakker man heller om komplekse mikrobielle nettverk hvor bakterier, alger og encellede dyreplankton påvirker hverandre. Her både produseres og forbrukes oppløst organisk karbon, sier Svensen
Levende organismer, fra bakterier til hval, utnytter organisk karbon som energi. Men mens hval lever av karbon i form av fisk og plankton, suger bakterier til seg karbon i væskeform. Oppløst karbon er en viktig del av det globale karbonkretsløpet og et av de største lagrene av organisk karbon på jorda.
– Sagt mindre vitenskapelig er bakterier en av få organismer som spiser med en skje i stedet for med gaffel. I havet er det først og fremst de som livnærer seg på oppløst karbon.
En stor kilde til oppløst karbon i havet er algene, altså planteplankton.
I Svensens prosjekt skal hun undersøke om dyreplankton som Oithona også kan være betydningsfulle produsenter av oppløst karbon – og dermed også ha en sterkere kobling til havets mikrobielle næringsnett enn antatt.
Kanskje dette også kan være med på å forklare hvorfor Oithona er en av de mest tallrike og suksessfulle hoppekrepsene i havet, sier Svensen.
– Økt kunnskap om den usynlige delen av økosystemet i havet er viktig. Den er et viktig element i havets karbonkretsløp og spiller derfor en rolle for CO2-opptak fra atmosfæren. Den er utgjør også næringsgrunnlaget til høyere trofiske nivåer som fisk.
Arktis er i rask endring. Isutbredelsen var på nytt rekordlav i 2012.
Annonse
Temperaturøkning og smelting av havis vil kunne føre økosystemet i ulike retninger, og en av prognosene er økt bakterieproduksjon og økt betydning av mikrobielle næringsnett.
– I dette perspektivet vil mer kunnskap om Oithonas interaksjon med sine mikrobielle bofeller i havet være essensielt, understreker Svensen.
