Norske juletrær i skuddet

Norske juletrær er inne i varmen igjen. Bedre kvalitet, mer profesjonell næring og gode resultater har ført til at norske juletrær etterspørres i Europa. I år mangedobles eksporten til 70 000 trær, samtidig som næringa har solgt mer hjemme.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Den norske juletreproduksjonen har vokst kraftig i de senere år. Norsk Pyntegrønt Forsøksring tror eksporten utgjør 70 000 juletrær i år.
Den norske juletreproduksjonen har vokst kraftig i de senere år. Norsk Pyntegrønt Forsøksring tror eksporten utgjør 70 000 juletrær i år.

Norske juletrær

Den norske juletreproduksjonen har vokst kraftig i de senere år. Norsk Pyntegrønt Forsøksring forventer en eksport på 70 000 juletrær i 2008, mot bare 20 000 i 2007. Samtidig går importen ned og vi blir stadig mer selvforsynte. Det er imidlertid fortsatt underskudd på trær i Norge, og følgelig er det grunnlag for en enda større produksjon her i landet.

Det norske juletremarkedet omfatter om lag to millioner trær i året. Tradisjonelt har gran vært det mest populære treslaget, men en stadig større del av forbrukerne har etter hvert gått over til edelgran. De siste årene har gran stått for 50-60 prosent av det norske juletresalget, mens edelgran har stått for 40-50 prosent. Furu som tidligere var et svært populært treslag, ønskes i dag av kun 2 prosent av forbrukerne.

Kilde: Norsk Pyntegrønt Forsøksring

- Produksjonen av juletre er lønnsomt i Norge. Vi har gode forutsetninger for å produsere høy kvalitet og langt større mengde enn i dag.

Dette er uttalelser fra Norsk Pyntegrønt Forsøksring, som like oppunder jul inviterte Forskningsrådet, Landbruks- og matdepartementet, Innovasjon Norge og mange andre til Bioforsk Vest Særheim på Jæren. Hensikten var å informere om status og utviklingsmuligheter for næringa.

Fokus på start og slutt

Forsøksringen viser til at det er gjort et betydelig forskningsarbeid på juletreproduksjon i Norge. Det har skjedd i samarbeid mellom næring, veiledningstjeneste og forskning.

Forskningsleder Arne Sæbø ved Bioforsk Vest Særheim mener at dette samarbeidet har vært avgjørende for å oppnå resultatene, og ikke minst for at kunnskapen blir tatt i bruk hos utøverne.

- Vi setter særlig fokus på to temaer, som begge er avgjørende for å lykkes. Nemlig starten på juletrekulturen, med både plantekvalitet og metodikk ved etablering. Dette er en kritisk og avgjørende fase i produksjonen. Det samme gjelder sluttproduksjonen, hvor en må ha kvalitet med rett toppskuddlengde og perfekt form på treet. Voksefasen i mellom er enklere, mener Sæbø.

Rådgiver Terje Pundsnes i Norsk Pyntegrønt forsøksring (til venstre) og forsker Inger Fløistad i Bioforsk i diskusjon med deltakere på et juletreseminar på Jæren i fjor.
Rådgiver Terje Pundsnes i Norsk Pyntegrønt forsøksring (til venstre) og forsker Inger Fløistad i Bioforsk i diskusjon med deltakere på et juletreseminar på Jæren i fjor.

Bioforsk Vest har hagebruk og grøntmiljø som fagområde. Det inkluderer også pyntegrønt og juletreproduksjon. Men en del av forskningen hører under Bioforsk Plantehelse sitt fagområde, og her leder forsker Inger Fløistad et av prosjektene - plantekvalitet og etablering av juletrær. 

Utfordringen er nemlig at planten sturer en periode etter etablering, for så å vokse for fort på slutten. Dette gir stor vekst i bredden i forhold til høyden, og dermed behov for forming av trærne.

Når skal det plantes?

- Vi prøver nå flere plantetidspunkt gjennom vår, sommer og høst for å se hva som gir best etablering. Formålet er å redusere omløpstiden, og dermed få et tettere tre som krever mindre beskjæring, sier Fløistad. Forsøkene gjøres med Nordmannsedelgran og Fjelledelgran med felt på Ås, Lier og Særheim.

De har nå to feltsesonger bak seg, og foreløpig konklusjon er at de seneste plantingene frarådes. Det blir lettere frostskader, og dermed er ikke danske resultater og anbefalinger direkte overførbar til Norge.

Det er spesielt fjelledelgran som de norske produsentene satser på. Norsk Pyntegrønt Forsøksring skriver på sine nettsider at det er svært begrensede områder i Europa med gode klimatiske betingelser for edelgranproduksjon. Man regner fire områder som svært godt egnet: Danmark, De britiske øyer, Normandie og Norge.

Arealet for juletreproduksjon i Norge øker. Gjennomsnittlig produksjonsareal i Norge er 20 daa med et spenn fra 36 daa i Rogaland til 10 daa i Aust-Agder.
Arealet for juletreproduksjon i Norge øker. Gjennomsnittlig produksjonsareal i Norge er 20 daa med et spenn fra 36 daa i Rogaland til 10 daa i Aust-Agder.

- Vi er helt alene om utviklingen av fjelledelgran som juletre og signalene fra europeiske eksperter er at fjelledelgran har potensial til å oppnå betydelige markedsandeler i Europa, mener Forsøksringen.

Utfordringer for forskerne

Bioforsk og Norsk Pyntegrønt forsøksring har på bakgrunn av utfordringer hos produsentene funnet hvilke områder som krever mer forskning. Det finnes mye kunnskap og resultater fra for eksempel Danmark.

- Men ofte har det liten overføringsverdi til Norge og våre klimatiske forhold. Derfor er forskning viktig for å utvikle næringa videre, mener Sæbø.

- Dette er ei næring som legger lista høyt og satser profesjonelt. Vår oppgave er å bistå for å nå disse målene, forklarer forskningsleder Arne Sæbø, som viser til det norske markedet ikke er fylt opp, og at Europa vil ha flere norske trær.

Powered by Labrador CMS