Soppen lever naturlig i jordsmonnet, og er en av flåttens fiender. Det kalles biologisk bekjempelse når levende organismer, også kalt «naturlige fiender», brukes som til å redusere angrep av skadedyr.
Flåttbitt hos sau kan føre til sykdommen sjodogg, som gir høy feber og svekker immunforsvaret.
Det gjør at dyrene kan bli alvorlig syke av sykdommer de vanligvis takler. Derfor prøver forskere å redusere flåttbestanden i sauenes beitelandskap.
Dreper flåtten innenfra
- Soppen vi har brukt i forsøket dreper og vokser på insekter og midd som finnes i jorda, sier Ingeborg Klingen, forskningssjef ved seksjon skadedyr ved Bioforsk plantehelse.
Det er ingen human død som venter flåtten som blir utsatt for denne soppen. Soppsporene spirer på huden til flåtten og trenger inn i flåttkroppen. Den produserer stoffer som er giftige og dreper flåtten.
- Soppen fortsetter å vokse inne i flåtten til den fyller hele flåttkroppen. Deretter trenger den ut av flåtten igjen og danner nye sporer utenpå kroppen som kan spre seg til nye flått, sier Klingen.
Potensiale i rekreasjonsområder
Dersom prosjektet blir vellykket kan bruksområdene potensielt komme turglade mennesker til gode.
- Vi får mange henvendelser fra privatpersoner, lag og foreninger som gjerne vil redusere flåttproblemet i sine rekreasjons- og turområder.
Klingen ser muligheter for å benytte denne biologiske kontrollmetoden, kanskje i kombinasjon med andre tiltak, i begrensede rekreasjonsområder.
- Man kunne for eksempel forestille seg at en sprayet langs stier og på enkelte øyer med stor flåttbestand. Dette blir gjort av vår samarbeidspartner i Østerrike og de mener at det gir god effekt, sier Klingen.
På EUs ja-liste
Soppen fra slekten Metarhizium, er testet for giftighet ovenfor dyr og mennesker, og er på EUs ja-liste for plantevernmidler. Preparatet selges allerede i store deler av verden.
Klingen forklarer at det kan gjøre det lettere å få soppen godkjent for bruk i Norge.
Annonse
- Dersom vi finner ut at soppen kan fungere her ved våre lave temperaturer, så er preparatet allerede kartlagt for uheldige bivirkninger for mennesker og naturmiljø.
Norske myndigheter har bedt forskerne kartlegge hvor lenge soppen overlever i norsk natur. Forskerne ser både på hvor effektiv soppen er mot flått, og på hvor lenge den finnes i naturen etter at den er tilført som biologisk kontrollmiddel.
- Nå gjenstår det bare å se om soppen er effektiv og ellers oppfører seg akseptabelt her hos oss, sier Klingen.
Forsøkene som kvalitetssikret soppen for EUs ja-liste viste at soppen ikke gir høyere konsentrasjoner i naturen etter sprøyting. Det er heller ikke funnet uakseptable bivirkninger på mennesker og naturmiljø.