Kan prikkene avsløre marihønas alder?

De fleste kjenner den sjuprikkete marihøna, eller Maria fly-fly som barna ynder å kalle den. Vi har imidlertid hele 54 ulike marihøner her i landet, og bare et fåtall er røde med sorte prikker.

Fakta om marihøner

Marihønene (Coccinellidae) utgjør en egen familie innen insektordenen biller (Coleoptera). I Norge har vi 54 forskjellige arter, mens det er beskrevet ca. 3500 på verdensbasis. De mest kjente marihønene i Norge er toprikket marihøne og sjuprikket marihøne.

Marihøner er små til middelsstore, ovale biller med korte antenner. Noen er glatte og mer eller mindre blanke, mens andre er dekket med fine hår og fremstår litt mer matte.
Marihønene viser stor variasjon i farge og mønster, og mange arter er kontrastrike med farger i rødt, gult og svart. Mange arter kjennetegnes ved at de har prikker på dekkvingene, men det finnes også marihøner som mangler prikker.

Mange marihøner skiller ut en oransje illeluktende væske når man berører dem. Dette er et effektivt forsvarsmiddel som sammen med mønster og farge på dekkvingene forteller fiender at den ikke smaker godt.

Kilde: Bioforsk

Avdelingsingeniør Arnstein Staverløkk ved Bioforsk Plantehelse har nylig laget en plakat som gjør det lettere å skille de vanligste artene fra hverandre.

Det kan jo være kjekt å vite hva slags marihøne som lander i hagen. Men så var det marihønas mye omtalte prikker, da.

- Som barn trodde vi at man kunne finne marihønas alder ved å telle prikkene, forteller Staverløkk. Det er ikke tilfelle.

- De fleste marihøner lever kun et år og antall prikker varierer fra art til art. Dessuten finnes det flere marihøner som ikke har prikker i det hele tatt, sier Staverløkk.

Marihøner nyttige - men fremmede uønsket

"Trettenprikket marihøne (Hippodamia tredecimpunctata) Foto: Arnstein Staverløkk"
"Trettenprikket marihøne (Hippodamia tredecimpunctata) Foto: Arnstein Staverløkk"

De fleste marihøner er rovdyr som fortærer bladlus, skjoldlus og andre plantesugere.

Marihøner er derfor nyttige dyr og flere arter benyttes til biologisk kontroll av skadedyr på planter.

Se marihøne-plakaten her.

Tidligere i år gikk forskere ved Bioforsk Plantehelse ut og advarte mot den invaderende arten harlekinmarihøne (Harmonia axyridis) som var funnet på importerte grøntanleggsplanter fra Nederland.

Harlekinmarihøna er opprinnelig en østasiatisk art, men siden den første gang ble importert til Europa i 1982 har den spredt seg til en rekke land. Også i Norge har det vært søkt om å få bruke harlekinmarihøna til biologisk kontroll, men dette ble avslått av Landbrukstilsynet i 2001.

"Nittenprikket marihøne (Anisosticta novemdecimpunctata) Foto: Arnstein Staverløkk"
"Nittenprikket marihøne (Anisosticta novemdecimpunctata) Foto: Arnstein Staverløkk"

Arten viser seg nemlig å ha en svært negativ effekt både på biologisk mangfold og naturlige økosystemer i områder der den ikke er naturlig hjemmehørende. Harlekinmarihøna er derfor ikke velkommen i Norge.

54 arter av marihøner i Norge

- Arten er svært konkurransedyktig, forteller Staverløkk.

Den kan raskt utkonkurrere andre naturlig forekommende bladluspredatorer, som for eksempel andre marihøner, snylteveps og nettvinger. Harlekinmarihøna spiser også andre marihønelarver, sommerfugllarver og insektegg

Staverløkk opplyser at det nå har gått over et år siden den første harlekinmarihøna ble funnet i Norge.

- Vi har så langt ikke mottatt meldinger om ytterligere funn. Dette er gode nyheter for alle de andre marihønene her i landet, forteller Staverløkk.

I Norge har vi 54 forskjellige arter, men ikke alle er like kjent. Åtte arter av marihøner er oppført på den norske rødlista, kan Staverløkk opplyse.

En av disse, Hippodamia variegata, regnes som sterkt truet her i landet. Arten har foreløpig ikke noe offisielt norsk navn, men kalles ofte for “Rørosmarihøne” fordi den har sin siste kjente forekomst ved Kvitsanden i nærheten av Røros.

Ny plakat

- Vi har laget en plakat som presenterer en del av de vanligste og mest iøynefallende artene i Norge. Dette er arter som er relativt lette å identifisere, fortsetter Staverløkk.

Artene presenteres ved hjelp av nærbilder. I tillegg finner du informasjon om navn, størrelse og habitat. Målet er at plakaten kan være et nyttig hjelpemiddel for hageeiere, skoler, barnehager og andre som ønsker å bli bedre kjent med denne spennende og nyttige dyregruppen.

- Dersom noen finner eller fotograferer en marihøneart her i Norge som ikke er med på plakaten vil jeg gjerne få vite om det, sier Staverløkk.

Informasjon fra publikum kan bidra til ny kunnskap om de ulike artenes utbredelse. På denne tiden av året er det ofte mange marihøner å se idet de leter etter gunstige overvintringsplasser.

Les mer:

Bioforsk: Noen vanlige norske marihøner. (pdf-fil)

Powered by Labrador CMS