- Importplanter truer biomangfold

Den stadig økende importen av grøntanleggsplanter fra andre europeiske land kan utgjøre en alvorlig trussel mot vårt biologiske mangfold. Sammen med plantene importeres uønskede blindpassasjerer som insekter og edderkoppdyr.

Publisert

Fakta om fremmede arter

Fremmede arter er arter som er spredt ved hjelp av menneskelig aktivitet til områder der de ikke hører naturlig hjemme.

Noen av dem er en trussel mot det biologiske mangfoldet i Norge.

De kan ha sin opprinnelse innenfor eller utenfor Norges grenser.

Fra sine naturlige leveområder sprer de seg ved hjelp av menneskelig aktivitet, til områder de ikke ville klart å nå på egen hånd.

Hovedårsakene til økt spredning av fremmede arter er internasjonal handel og reisevirksomhet, samt vår egen aktivitet i norsk natur.

Fremmede arter er ikke alltid skadelige.

Ofte kan de leve side om side med naturlige hjemmehørende arter uten noen synlig negativ effekt.

Noen av nykommerne utgjør imidlertid en trussel, først og fremst ved at de fortrenger stedlige arter og forstyrrer lokale økosystemer.

Fremmede arter kan endre norsk natur, og kan virke negativt inn på næringer og samfunnets bruk av naturen.

Skadevirkninger av fremmede arter oppdages gjerne først når spredningen i naturen har kommet langt.

Da er det gjerne kostbart, vanskelig eller kanskje umulig å reversere prosessen.

Bevisst utsetting av fremmede arter er alltid risikabelt, og kan få uante effekter og ringvirkninger i norsk natur.

Kilde: www.artsdatabanken.no

- Hvert år importeres flere hundre tusen grøntanleggsplanter til Norge fra Nederland, Tyskland, Danmark og andre europeiske land, forteller forsker May-Guri Sæthre ved Bioforsk Plantehelse.

Denne importen er økende og ble fordoblet i løpet av perioden 1997-2006. Ved import av vintergrønne planter er det en betydelig fare for at vi får med en rekke uønskede arter på kjøpet, sier Sæthre.

Importeres med jord

"Hvert år importeres flere hundre tusen grøntanleggsplanter til Norge. Foto: Arnstein Staverløkk."
"Hvert år importeres flere hundre tusen grøntanleggsplanter til Norge. Foto: Arnstein Staverløkk."

Særlig problematisk er det at plantene ofte er dyrket på friland og importeres med en stor jordklump.

Importerte planter kontrolleres for såkalte karanteneskadegjørere, mens man i svært liten grad kontrollerer hvilke andre organismer som følger plantene.

Det er sannsynlig at det kan følge med en del blindpassasjerer. Disse organismene kan være potensielle skadegjørere i næringssammenheng.

Dessuten kan de være en trussel mot den naturlige biodiversiteten.

Mange blindpassasjerer ved import

I januar 2006 igangsatte Bioforsk Plantehelse et mastergradarbeid i samarbeid med INA-UMB, Norsk Gartnerforbund (NGF), Mattilsynet og Rustad Planteskole.

Det ble tatt prøver av ulike importerte planter, hovedsakelig thuja- og barlind. I tillegg til risting av plantene og visuelle obervasjoner ble det også samlet inn oppsop og strø fra containerne som ble benyttet under importen.

I dette materialet ble det i løpet av nokså kort tid funnet 1 193 organismer.

Ved hjelp av norske og utenlandske eksperter har man senere identifisert 157 ulike arter, hovedsakelig insekter og edderkoppdyr.

"Arnstein Staverløkk og May-Guri Sæthre ved Bioforsk Plantehelse. Foto: Morten Günther"
"Arnstein Staverløkk og May-Guri Sæthre ved Bioforsk Plantehelse. Foto: Morten Günther"

- Hele 16 av disse artene er ikke tidligere registrert i Norge. Kunnskapen om mange arter er svært mangelfull og det kan ikke utelukkes at flere av disse kan ha negative konsekvenser på vårt biologiske mangfold og våre naturlige økosystemer, forteller Arnstein Staverløkk ved Bioforsk Plantehelse.

Han har tatt mastergraden i dette prosjektet.

- En av de nye artene vi fant var den såkalte harlekinmarihøna Harmonia axyridis - en invaderende art som har vist seg svært konkurransedyktig og i stand til å utkonkurrere naturlig hjemmehørende marihøner i flere europeiske land.

 

Studerer etableringspotensiale

Sæthre og Staverløkk arbeider for tiden videre med flere av funnene fra fjorårets mastergradsarbeid.

Det videre arbeidet er støttet av Direktoratet for naturforvaltning (DN) og vil bestå i å vurdere ulike organismers etablerings- og spredningspotensiale, samt økologiske og økonomiske konsekvenser av en eventuell etablering på friland i Norge.

Hvorvidt slik etablering skjer, synes per i dag kun å være avhengig av klima og habitatsforhold samt de nye organismenes egen tilpasningsevne.

Gjentatte introduksjoner øker sjansen for etablering på nye lokaliteter. Dessverre er det i praksis ingen overvåkning på innførsel av arter som ikke står på lista over karanteneskadegjørere.

Det eksisterer ingen gode rutiner, verken hos eksportør, importør eller hos forvaltningen som kan forhindre en stadig innførsel av nye organismer hit til landet.

Økt import må generere ny diskusjon

- Dersom handelen med grøntanleggsplanter ikke kontrolleres tilstrekkelig eller håndteres på andre måter enn i dag, vil dette kunne bidra til utilsiktet spredning og etablering av flere nye arter, understreker Sæthre.

Dette er en problemstilling som vi i større grad må ta på alvor. Norge er ifølge internasjonale avtaler forpliktet til å unngå spredning av skadegjørere og hindre tap av biologisk mangfold. Bioforsk Plantehelse ønsker derfor å sette problemstillingen på dagsorden hos ansvarlige myndigheter.

Lenker:

Direktoratet for naturforvaltning

Artsdatabanken

International Plant Protection Convention

Convention on Biological Diversity