Kaldt vær gir stor elg

Sommerværet bestemmer hvor fort fryseboksen fylles under elgjakta i høst.

Det er nemlig klimaet som regulerer næringsforholdene for skogens konge, og dermed slaktevekta når den tid kommer.

Ivar Herfindal ved Institutt for biologi ved NTNU har - i samarbeid med Erling J. Solberg på Norsk institutt for naturforskning (NINA) - studert vegetasjonsindekser fra satellittbilder og klimadata fra værstasjoner.

Hensikten var å se på hvordan klimaet påvirker de årlige variasjonene for slaktevekta på elg, forskjellige steder i Norge.

"Denne åringen - skutt i Trøndelag under årets jakt - veide 139 kilo slaktet. Fra venstre: Tore Oksholen, Ronny Johnsen og Svein Fløttum."
"Denne åringen - skutt i Trøndelag under årets jakt - veide 139 kilo slaktet. Fra venstre: Tore Oksholen, Ronny Johnsen og Svein Fløttum."

Konklusjonen er klar: Dårlig sommer gir høy slaktevekt.

Dårlig for bonden, bra for jegeren

Begynner våren tidlig, og fortsetter med en kald og fuktig sommer, får elgen den beste næringen. Dette er viktig for å gjenoppbygge opp kroppsreservene som ble forbrukt om vinteren.

Enkelt sagt: Jo lengre og kaldere sommer, jo høyere slaktevekt i det aktuelle området. Jo kortere og varmere sommer, jo mindre vokser elgen om sommeren.

- Dårlig sommer for bonden gir god høst for jegeren, sier Sven Stenbrenden i Norges jeger- og fiskeforbund, med et gammelt ordtak.

På grunn av denne sammenhengen blir elgen ofte noe større i Nord-Norge enn i Sør-Norge. Slaktevekten på en gjennomsnittlig “åring” (halvannet år gammel kalv) i Agder-fylkene har vært mellom 120 og 130 kilo de siste årene. I Troms har det samme slaktet veid 150 til 160 kilo.

Juni-temperatur er lakmustest

Flere faktorer spiller inn, men gjennomsnittstemperaturen i juni er en veldig god indikator på hvor stor elg man kan forvente å møte i skogen om høsten. Kald juni gir storviltet god, næringsrik mat.

Meteorologiske institutt opplyser på sine nettsider at “månedstemperaturen for juni var under normalen i hele Sør-Norge. Nord-Norge lå noe over normalen.”

Juni-indikatoren skulle dermed tilsi at elgen i Sør-Norge er forholdsvis stor og feit i år. Nord-Norge må kanskje belage seg på skrinnere storvilt.

Herfindal understreker imidlertid at andre faktorer spiller inn på slaktevekta.

Haldor Sesseng hos viltforvaltningen i Trondheim kommune opplyser at tallene for slaktevekt først er klare i ukene etter at jakten er over. Jakttidene rundt i landet varierer.

Økt elgbestand

Alt ligger i år til rette for velfylte frysere. Bare i Nord-Trøndelag skal det felles hele 6 035 dyr - eller 700 tonn slaktevekt. Elgstammen i Nord-Trøndelag er på rundt 20 000 dyr. Så mye elg har det ikke vært siden 1970, ifølge Trønder-Avisa.

Hvorfor har bestanden økt så voldsomt de siste 30 årene? En forklaring er endring i avskytingen.

- Før ble produksjonsdyr (voksne kyr) i større grad høstet enn nå. På 1970-tallet ble det innført “rettet avskyting”, det vil si at man sparer produksjonsdyrene og skyter en større andel eldre okser og kalver enn tidligere, forklarer Herfindal.

I tillegg har mer mat blitt tilgjengelig for elg gjennom økt flatehogst. De første årene etter avvirkningen vil en hogstflate være dominert av lauvskog (bjørk, selje, rogn), som er viktig mat for elgen om vinteren. På denne måten blir det næringsgrunnlag for flere elg enn med andre avvirkingsmetoder.

Powered by Labrador CMS