Barnehagene blir likere

Forskjellene mellom store og små, private og kommunale barnehager er blitt mindre, og barnehagetilbudet er dermed blitt mer likeverdig.

Publisert
Det spiller ikke lenger like stor rolle om barnehagen er privat eller kommunal. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no) (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Det spiller ikke lenger like stor rolle om barnehagen er privat eller kommunal. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no) (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Om undersøkelsen

Gjennom prosjektet “Oppfølgingsundersøkelse av barnehagers arbeid” har et representativt utvalg på 649 barnehagestyrere besvart et spørreskjema der de har vurdert sin barnehage.

I spørreskjemaet er hovedvekten lagt på kvalitetsaspekter som vanligvis kalles strukturell kvalitet. Det vil si opplysninger om bemanning, organisering, samarbeid, rutiner og arbeidsmåter samt særskilte tiltak i forhold til mobbing og barn med særlige behov.

Undersøkelsen er utført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

På kort tid har barnehagene gått fra å være et tilbud til de få til en rettighet for alle.

De siste årene har regjeringens innsats vært rettet mot innholdet i barnehagene.

Ett av hovedmålene for denne satsingen har vært å sikre likeverdig og høy kvalitet i barnehagene, uansett hvor man bor i landet, og hvilke behov barna måtte ha.

– Barnehagene er blitt mer like. Det må bety at det over tid har utviklet seg et mer likeverdig tilbud, sier Nova-forsker Lars Gulbrandsen

Han har sammen med Erik Eliassen fra Høgskolen i Oslo og Akershus, skrevet en rapport som følger opp tre tidligere undersøkelser om kvalitet i barnehager, gjennomført i henholdsvis 2002, 2004 og 2008.

Undersøkelsen fokuserer blant annet på oppfølging av rammeplanen, overgang til skole, samarbeid med lokale barnehagemyndigheter, språkstimulering og støtte til barn med særskilte behov.

Eierform mindre viktig

Tidligere studier har vist at forskjeller i barnehagene langt på vei skyldtes størrelse eller eierform.

– Det spiller ikke lenger samme rolle som før om barnehagen er stor eller liten eller er eid av kommunen eller private, sier Gulbrandsen.

Undersøkelsen dokumenterer at barnehagene over tid er blitt mer like. Siden 2002 har en stadig større andel av barnehageeierne etablert et felles system for kvalitetssikring av sine barnehager.

Forskerne finner også en økning av opplærings- og etterutdanningstiltak satt i verk i den enkelte barnehage. Det er først og fremst i de private barnehagene denne veksten har skjedd.

Slike tiltak forekommer fortsatt oftest i de største barnehagene, men forskjellene etter størrelse er også blitt mindre enn før.

Undersøkelsen fra 2008 konkluderte med at langt oftere var kontakt mellom kommunen og kommunale barnehager enn mellom kommunen og private barnehager.

– Tendensen med færre tilsynsbesøk har snudd, og forskjellene mellom private og kommunale barnehagers kontakthyppighet med kommunen er blitt redusert, forteller Gulbrandsen.

Når det gjelder tiltak som kan lette overgangen mellom barnehage og skole, har det skjedd store endringer siden 2004.

Den gang hadde 72 prosent av barnehagene skoleforberedende tiltak for femåringene. Nå er dette på plass i så godt som alle barnehager.

Det har også vært en økning i etablerte rutiner for samarbeid mellom barnehage og skole på kommunalt nivå og for kunnskapsoverføring mellom barnehage og skole. Skoleforberedende tiltak er fortsatt mer utbredt i kommunale enn i private barnehager, men forskjellen er blitt klart mindre i 2012 enn den var i 2008.

Mer menn

Selv om den totale andelen menn blant de ansatte ikke har økt nevneverdig, har langt flere barnehager en eller flere mannlig ansatt.

Fra 2008 til 2012 har andelen barnehager hvor det finnes minst én mannlig pedagogisk leder økt fra 16 til 22 prosent, mens andelen barnehager med minst én mannlig assistent har økt fra 34 til 40 prosent.

Andelen barnehager med menn blant såkalt annet personale har økt fra 16 til 30 prosent. Andelen barnehager der det i det hele tatt var ansatt menn, økte fra 33 prosent i 2002 til 57 prosent i 2012.

Andelen førskolelærere har økt

Lars Gulbrandsen. (Foto: Halvard Dyb/NOVA)
Lars Gulbrandsen. (Foto: Halvard Dyb/NOVA)

På tross av at stadig flere barnehager søker om dispensasjon fra barnehagenes utdanningskrav, finner forskerne likevel at andelen førskolelærere er litt høyere i 2012 enn den var i 2008.

De finner den største veksten av førskolelærerandelen i de minste barnehagene.

– Et klart flertall av styrerne er helt eller delvis enig i at barnehagen har nok ansatte, og at den materielle standarden er tilfredsstillende. Det er klart mer misnøye med barnehagenes økonomiske rammebetingelser, sier Gulbrandsen.

Her er styrerne i private barnehager mer fornøyd enn styrerne i de kommunale.

– Dette har vært et stabilt trekk helt siden 2002. Et klart flertall er også enig i at de ansatte har tilstrekkelig kompetanse, men her er det ingen forskjell mellom kommunale og private, sier Gulbrandsen.

Referanse:

Gulbrandsen & Eliassen: Kvalitet i barnehager. Rapport fra en undersøkelse av strukturell kvalitet høsten 2012, NOVA-rapport 1/2013.